Lederstilen i Fefo

Langfjordbotn.  Foto: Arkiv

Meninger

Ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen het det så fint at nå ville finnmarkingene selv få bestemme over sine landområder og ressurser. Men, etter erfaringer fra flere hold kan en virkelig ha grunn til å etterlyse de ventede endringene.

Våren 2016 ble det uten forutgående kontakt med lag og foreninger eller private personer foretatt en stor vedhogst til industrielt formål midt i bygden Langfjordbotn, i et område som Statskog tidligere benyttet til hogst av vinterved for bygdas folk. Etter at Langfjord bygdelag fikk tilsendt avtalen viste det seg at hogsten var foretatt på en måte som brøt med omtrent alle retningslinjer gitt av Fefo.

Hogsten var gjort i hekketiden og over et sammenhengende stort areal på omkring 80 daa. Det var ikke satt av frøtrær, utkjørselen ble foretatt på tinet mark og til slutt viste det seg at uttatt kvantum var omtrent dobbelte så stort som avtalt tillatt mengde. Bygdelaget klaget høsten 2016 til Fefo ved deres skogforvalter. Han innrømmet avvikene, men skrev likevel i sitt svar til bygdelaget at han «ikke kunne se at tillatelsen var misligholdt på noen som helst måte»!

Dette svaret syntes bygdelaget var så utilstrekkelig og kritikkverdig at en ba om å få saken opp i styret. Men, i stedet fikk laget svar fra Fefos direktør at dette ikke var noen sak for styret og han viste bare til svaret som var gitt av skogforvalteren.

Bygdelaget tok da direkte kontakt med styrets leder, som lovte å se på saken. Men, etter to purringer svarte styreleder at direktøren for Fefo nektet styret å ta opp saken!

Langfjord bygdelag synes at dette er en både oppsiktvekkende og udemokratisk behandling av en sak som går på bygdas medansvar ved bruk og utnyttelse av stedets utmarksressurser. Fefos daglige leder utviser her en maktarroganse og lederstil som vitner mer om diktatoriske trekk i stedet for medbestemmelse og demokrati.

Da Finnmarkseiendommen feiret sitt 10års-jubileum i fjor uttrykte statsminister Erna Solberg ros og tilfredshet over Fefos arbeide. Men, det hadde vel heller vært på sin plass med en berettiget kritikk over det som foregår med Fefos drektør i lederrollen over Finnmarks ikke private landområder. Er det nå blitt slik at en er nødt til å kontakte departementet for å få saklig behandling av spørsmål som angår bygdenes rettigheter i Finnmark?

Kåre Rapp