– Vi ønsker at oppgraderinga skjer der dagens skoler ligger

– Det er ingenting i saksfremlegget som kan dokumentere at en ny 4-parallellskole vil føre til bedre skolefaglig miljø.

KRITISK: Thomasbakken grendelag stiller seg kritisk til rådmannens forslag om en 4-paralell-skole på Komsa.   Foto: Verte

Meninger

Thomasbakken Grendelag mener beslutningsgrunnlaget for å ta en avgjørelse vedrørende bygging av en storskole, på bekostning av dagens tre nærskoler, er utilstrekkelig. Både hva angår skolefaglig miljø, det totale kostnadsbildet og konsekvenser for fremtidige skolekretsgrenser. Grendelaget er negativ til rådmannens anbefaling om nedleggelse av Bossekop og Aronnes skoler til fordel for bygging av en ny 4-parallell «storskole» plassert på tomta der eksisterende Komsa skole ligger i dag. Thomasbakken Grendelag ønsker å beholde dagens nærskolestruktur og med det beholde Bossekop skole som nærskole for barn hjemmehørende på Thomasbakken.

Det vises i saksfremlegget til at «hovedargumentet for å bygge en ny skole er skolefaglig forankret». Det er imidlertid ingenting i saksfremlegg eller tilhørende vedlegg, som kan dokumentere eller begrunne, at en ny 4-parallellskole, som erstatter dagens Bossekop skole, Komsa skole og Aronnes skole, vil føre til bedre skolefaglig miljø.

Vi synes det er svært bekymringsfullt at det i sakspapirene er et gjennomgående fokus på økonomi og kostnadsbildet ved bygging. De skolefaglige begrunnelsene som bør og skal ligge til grunn for en slik avgjørelse er fraværende. Vi ber om at rådmannen viser til hvilke vurderinger, undersøkelser eller dokumentasjon som legges til grunn når man i innledningen argumenterer med at en skole på opptil nesten 800 elever vil gi bedre skolefaglig utbytte. 

Når vi foreldre snakker med lokale fagfolk (lærere og spesialpedagoger bl.a.), kan ingen gi oss økt tro og tillit til at våre barn vil få et bedre skolemiljø på en ny, stor sentrumsskole. Tvert imot fremholdes at dagens Bossekop skole er stor nok når det kommer til å ha et stort og robust fagmiljø. En skole på opptil 800 elever vil sannsynligvis kunne medføre, særlig for de minste barna, en opplevelse av et mer utrygt skolemiljø og en mer utrygg skolevei - med påfølgende mindre trivsel. Trivsel er en svært viktig faktor i fht. læring. Fagfolk trekker frem at samarbeid skole/hjem og foreldremedvirkning i skolen erfaringsmessig fungerer bedre på en mindre og nærmere skole. Dette er to faktorer som er svært viktige for oss foreldre.

Naturlig sosial tilhørighet

Opplæringslovens § 9 a-3; «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosial tilhørighet».

Thomasbakken, BUL-banen og Bossekop skole er naturlige felles lekeområder for barn som bor på Thomasbakken og går på Bossekop skole. Ved å tilhøre en nærskole i Bossekop får elevene på Thomasbakken en naturlig sosial tilhørighet til barn i nærmiljøet. De fleste har gått i barnehage i nærområdet, trygge relasjoner herfra bevares i overgangen til skolestart. Dette opplever vi forsvinner dersom våre barn blir tilhørende en storskole lokalisert i Komsa. Det blir unødvendig lang vei, som potensielt vil kreve mye kjøring for å være sosial med medelever fra andre bydeler, når det er eksisterende og potensielle venner og medelever i vårt nærmiljø.

Alta er en by med mange innflyttere. Noen av grunnene til at folk har flyttet hit, har vært Altas gode tilbud når det gjelder kultur, idrett og spesielt skole. Svært mange bosetter seg i et bestemt område av Alta nettopp ut fra hvor de ønsker barna skal ha sitt nærmiljø og sin skole. Dette er også tilfelle for mange familier på Thomasbakken. Ved å vedta bygging av ny storskole på Komsa, med de endringer i skolegrensene dette medfører, vil Alta for mange bli en mindre attraktiv by å bo i og flytte til. For barnefamilier er det særlig viktig med trygghet, tilhørighet og trygge rammer rundt egne barns oppvekst.

For små barn, spesielt i den sårbare førskolealderen er det viktig at de føler trygghet og tilhørighet i forbindelse med skolestart. Vi i grendelaget ønsker at barna våre også i fremtiden skal gå på en nærskole som har en naturlig tilhørighet og plass i nærmiljøet. Dette blir ikke ivaretatt ved å måtte busse barna fra 1. klasse, til og fra en storskole, som spesielt for de minste barna befinner seg langt utenfor deres naturlige, kjente og trygge nærmiljø.

Lang og farlig skolevei

Thomasbakken er ei grend som er naturlig geografisk/topografisk avgrenset fra skoletomten på Komsa.

Vi viser til notat vedrørende lokalisering av skoletomt per 21. mars 2017, der det står under pkt. 2.3 at det «Fra ytterkanten av sirkelen gir det en gangavstand opp i mot 2,8 km». Dette medfører ikke riktighet, da skoleveien for de fleste barna på Thomasbakken vil bli på hele 4,5 km. Vi stiller spørsmål ved hvor man har hentet distansen 2,8 km. Er det i luftlinje?

Bygging av en ny storskole på Komsa vil gi en uholdbar lang skolevei for barna våre, med den direkte konsekvens at samtlige barn på Thomasbakken og store deler av området rundt vil ha krav på skoleskyss gjennom hele barneskolen. Vi kan ikke akseptere at barna våre ikke skal ha mulighet til å kunne gå, sykle, sparke eller gå på ski til og fra skolen, slik de kan i dag. Dette mener vi er en betydningsfull aktivitet, samt viktig læring med tanke på fremtidig helse og aktivitetsvaner. For mange barn er det turen til og fra skolen som er dagens eneste fysiske aktivitet, og de relasjoner som bygges på vei til og fra skolen må ikke undervurderes. Sett i et folkehelseperspektiv synes vi det er helt uforståelig at man i det store og det hele vurderer at barna på Thomasbakken skal gå på skole på Komsa.

Om man ser bort fra den lange avstanden, synes vi også at selve strekningen langs gang- og sykkelvei mellom Thomasbakken og Komsa er svært utfordrende i fht. trafikksikkerhet. Bare tanken på at over 270 elever fra Thomasbakken og Bossekop skal ferdes langs den svært trafikkerte hovedveien gjennom Alta i gir oss vondt i magen – uavhengig av hvor godt man løser trafikkavviklinga rundt selve storskolen.

I saksfremlegget er ekstra kostnader til skoleskyss ved bygging av ny sentrumsskole ikke tillagt vekt. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det åpenbart uhensiktsmessig å ikke ta dette med som en relevant faktor, før man tar beslutning om evt. bygging av ny storskole og påfølgende endring av dagens skolestruktur.

Nærskole i forhold til topografi

Ved en eventuell bygging av ny storskole på Komsa, vil den lange avstanden fra Thomasbakken medføre at det reises nye spørsmål vedrørende hvilken skole våre barn reelt sett vil sogne til. 

Opplæringslovens § 8.1, første ledd gir elever rett til å gå på den nærmeste skolen.

Det vises til merknader i Ot.prp. nr 46 (1997-98) § 8.1 «Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg.»

Utdanningsdirektoratet påpeker i brev til fylkesmannen i Buskerud i 2009: «Forskrift om kretsgrenser skal være i samsvar med nærskoleprinsippet slik det kan tolkes ut fra lov og forarbeider, jf § 8-1, første ledd første pkt, samt NOU:18 1995 og Ot.prp nr 46 (1998-1999). Det er ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet.»

Ved en eventuell nedleggelse av Bossekop skole vil den nærmeste skolen for våre barn være Gakori skole. Beslutningen om bygging av en ny storskole på Komsa, med flytting av hele elevmassen fra dagens Bossekop skole, vil etter vår oppfatning være lovstridig i hht. Opplæringsloven. Vi anser derfor at en kartlegging og beslutning av fremtidens skolegrenser for hele sentral-Alta må skje parallelt med, og som en del av, en beslutningsprosess vedrørende bygging av en ny sentrumsskole.Kostnadsbildet ved bygging av ny skole vs. renovering av de eksisterende;

Vi er glade for at man innser dagens skoler er slitte og trenger betydelig oppgradering. Vi ønsker imidlertid at oppgraderinga skal skje der dagens skoler ligger. 

I saksfremlegget med vedlegg kommer det frem enorme kostnadsforskjeller mellom nybygg og renovering av eksisterende skoler, der kostnadene for å bygge nytt er betydelig større enn for å ruste opp. Det vil dermed, om man legger kostnadsrammene for et nybygg til grunn, være økonomisk spillerom for å gjøre deler av eksisterende bygningsmasse ved Bossekop, Aronnes og Komsa skoler mer moderne og brukervennlige langt utover kun den mest nødvendige bygningsmessige opprusting.  Vi ønsker ikke at barna våre skal få nye, flotte skolebygg langt utenfor nærmiljøet vårt. Vi ønsker at dagens skoler skal opprustes til nødvendige bygningsmessige standarder og fylles med flere lærere, materiell og ressurser  – dette mener vi vil være det beste for barna våre.

Irene Leinan for

Thomasbakken grendelag