«Politikerne i Alta er uenige om mye, men står sammen bak kravet om akuttilbud på sykehusnivå», kunne vi lese i Altaposten torsdag i forrige uke, da avisen ba de politiske partiene om svar på tre konkrete spørsmål omkring akuttberedskapen i Alta.
Mulig det, men reaksjonen fra Alta Høyre må sies å være av det underlige slaget: «Vi ønsker ikke å være med på hylekoret mot Høie», var svaret fra deres gruppeleder Marianne Haukland. Hittil har jo taktikken med å betegne media og politiske motstandere som et hylekor stort sett vært forbeholdt Sylvi Listhaug og FrP, men nå synes kanskje også Alta Høyre at det er en grei måte å vri seg unna på, når man får vanskelige eller kritiske spørsmål som man ikke klarer, eller av valgtaktiske årsaker ikke ønsker å svare på?
Nå husker vi jo fra den såkalte ambulanseflysaken sist høst at støtten fra Finnmark Høyre var heller lunken i starten; det var åpenbart viktigere å være lojal mot ministeren og moderpartiet i sør, enn å stå opp for hjemfylket og folket her. Den som fra første stund stilte opp til debatt på NRK for å forsvare det famøse forslaget fra Helse Nord var ingen ringere enn Finnmark Høyres egen stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen, og fylkesleder Hesjevik måtte nærmest slepes opp i robåten, da det omsider gikk opp for dem at det var et skikkelig folkeopprør på gang. Uten dette kraftige engasjementet fra grasrota – og ikke minst den sterke faglige støtten fra kommunelege Jan Eggesvik og annet helsepersonell – hadde nok Høie og Høyre-/FrP-regjeringen fått viljen sin, og beredskapen i fylket hadde vært satt flere tiår tilbake. En katastrofe for Finnmarks befolkning. Heldigvis lyktes de ikke.
Nå ser vi altså den samme unnfallenheten igjen, utrolig nok fra Alta Høyre denne gang. Annerledes kan det ikke tolkes når man nekter å svare på konkrete spørsmål og tilkjennegi sitt syn i en annen bokstavelig talt livsviktig sak for folk i kommunen de er valgt til å representere.
Taushet er gull, sier et gammelt ordtak. I dette tilfellet er tausheten bare pinlig. Jeg – og svært mange andre, regner jeg med – vil vel mene at de som folkevalgte bør ha en plikt til å informere om sitt standpunkt. Ikke minst i et valgår. Om de ikke er villige til det, vil det nok tolkes dit hen at lojaliteten også denne gang ligger hos helseminister Høie, som konsekvent har motarbeidet alle krav om utredning og dokumentasjon av akuttilbudet, og ikke hos folket som har valgt dem.
Og da må vel spørsmålet for oss velgere ganske enkelt bli dette: Hva skal vi egentlig med Høyre…?
Av Magnar Leinan