– Mange gode fiskeplasser har forsvunnet

– Stopp oppdrettsveksten.

BEHANDLER STJERNSUND: Nye oppdrettslokaliteter i Davaluft skal behandles onsdag.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Meninger

På onsdag kan Alta-politikerne stoppe oppdrettsveksten.

Fra 2007 til 2013 økte oppdrettsproduksjonen i Finnmark nesten 450 %, og mesteparten av det her i Vest-Finnmark og Altafjorden. I årene etter har produksjonen økt ytterligere.

Alta kommunes politikere har nå i mange år sagt de ikke ønsker oppdrettsvekst i fjorden vår. I en meningsmåling før sist valg spurte NRK og Finnmark Dagblad Finnmarks befolkning om de ønsket mer oppdrett. De fleste svarte nei, og særlig mange i Alta.

Likevel har ikke Altas politikere benyttet anledningen til å stoppe etableringer, utvidelser av lokaliteter og vekst i lakseoppdrettet. De har i media fremstilt det som om de er uten makt til å stoppe oppdrettsvekst på sine arealer. Dette er feil. De har i utgangspunktet full kontroll over hva sjøarealene innenfor kommunegrensen kan brukes til. Så hvorfor bruker de ikke den makta de har? Har de ikke forstått hva de må gjøre?

Kommunenes viktigste lov for arealplanlegging er pbl (plan- og bygningsloven). §13-1 i den sier at kommunen kan vedta å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak i påvente av ny planlegging. Om kommunen gjør det, vil Fylkesmannen ikke gi utslippstillatelse, og da kan drift på en ny oppdrettslokalitet ikke settes i gang. Så må kommunen innen fire år rullere arealplanen.

Nå har både Grieg Seafood og Cermaq søkt om å få etablere seg på nok en lokalitet i Alta. Arealet de vil bruke heter Davaluft og ligger i Stjernsund.

Vi har svart på høringen i denne saken og bedt kommunen bruke §13-1. Næringssjefen er oppgitt som kontaktpersonen i kommunen, og vi har skrevet epost til ham og spurt etter saksgangen når søknaden skal behandles. Vi har ikke fått svar, selv etter gjentatte henvendelser. Når vi nå leser administrasjonens saksfremlegg, må vi spørre om mangelfull veiledning er årsaken til at kommunens politikere ikke tidligere har stoppet søknader om oppdrettsvekst.

I administrasjonens saksfremlegg sier de i vurderingen av vår oppfordring, at det ikke er grunnlag for å innføre bygge- og delingsforbud da planen er juridisk bindende. De har til og med vist til feil paragraf. Vi håper det er en skrivefeil! Vi har lagt ved et brev fra Fylkesmannen som forklarer at vi har rett.

Administrasjonen har valgt å anbefale at Grieg får lokaliteten, og begrunner det med en gammel avtale som ikke er juridisk bindende, og at Grieg skriver i sin søknad det tas sikte på å drifte etter samme prinsipper som ligger til grunn for selskapets «grønne» konsesjoner. Administrasjonen fremhever dette og skriver det betyr sikrere nøter som skal redusere rømningsfaren og strengere lusekrav enn tilfellet er for gamle konsesjoner.

Men, Grieg har ikke strengere lusekrav verken på de grønne tillatelsene sine, eller tillatelsene de skal knytte til lokaliteten. Et av kriteriene de har for sine «grønne», er bruk av fisk av et genetisk opphav med økt motstandsdyktighet mot lus. Denne typen fisk er ikke tilgjengelig. (Genmarkører for lusemottagelighet er funnet, og avl på fisk uten markørene er satt i gang, men dette betyr ikke at Grieg oppfyller strengere lusekrav.)

Et annet kriterium er bruk av EcoNet eller andre nøter med materialegenskaper som reduserer risiko for rømming tilsvarende. Vi har fått en prøve på et slikt nett, og kan fortelle at en middels stor saks lett klipper nettet av. Etter vår mening er heller ikke de andre kriteriene nær å sikre mer bærekraftig drift på lokaliteten.

Det er altså ingen grunn til å tro at produksjonen med dette vil bli veldig mye mer bærekraftig! Og for ordens skyld, det følger ingen penger med, da tillatelsene de har søkt om å knytte til lokaliteten ikke er grønne, men gamle tillatelser som først er knyttet til Hammerfest.

Kommuneplanens samfunnsdel sier Alta vil legge til grunn et bærekraftig nivå på sjømatproduksjonen i Altafjorden, og verne om nasjonal laksefjord og Altalaksen som villaksstamme.

Fiskerne i Altaelva har i flere år fortalt om sine mistanker om oppdrettsgener i altalaksen. I år kom så Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings vurdering av kvalitetsnormstatus for Altaelva, som samlet sett ga karakteren dårlig. Den negative vurderingen skyldes innblandingen av oppdrettsgener i altalaksen.

Sist vinter fikk flere oppdrettsanlegg i Vest-Finnmark pålegg om utslakting fordi man ikke fikk kontroll på lusemengden. Midt på vinteren, i Finnmark altså!

Fiskerne i fjorden har i mange år advart om at lakseoppdrett endrer det naturlige økosystemet i fjorden og påvirker oppvekst-, gyte- og beiteforholdene for fisken. Mange gode fiskeplasser har forsvunnet med den dramatiske oppdrettsveksten som har vært.

I Betania-erklæringen har posisjonen i kommunen blitt enige om «ingen vekst- uten i lukkede anlegg». Man har også blitt enige om å rullere arealplanen i inneværende periode.

Det er altså all grunn til, og all anledning til å sette søknaden på vent med hjemmel i § 13-1 i pbl, og revurdere hele oppdrettsarealet i en ny arealplan! Rullering av arealplan bør innebære å finne nye arealer til lukkede anlegg. Bare lukkede merder er tilstrekkelig miljømessig bærekraftige. Nå har Altas politikere en gylden anledning til å vise at de mener alvor med sitt nei til oppdrettsvekst. Vi håper de står for sine ord!

Leif Gøran Wasskog og Anne-Karin Daniloff i Naturvernforbundet.