I sommer har turister rundt om i Norges land klaget i media på dårlige og manglende toalettforhold langs veiene. Turistene er i Norge en uke eller to, mens yrkessjåførene må benytte de samme toalettene hele året.

En yrkessjåfør er nødt til å være uthvilt på jobb. Det er viktig for både trafikksikkerhet og helse. Ettersom yrkessjåfører kjører tunge kjøretøy, er vi underlagt strenge kjøre- og hviletidsregler. Dette er regler som ofte kontrolleres, og som har som hensikt at jeg skal være trygg bak rattet. Da er det et paradoks at jeg ikke kan etterfølge reglene fordi Statens vegvesen, de samme som iherdig kontrollerer at jeg følger reglene, ikke sørger for at det er nok hvileplasser.

Mange yrkessjåfører bor i bilen hele uken. Det betyr at man er avhengig av oppstillingsplasser eller hvileplasser hvor man får ro til å sove. Som sjåfør på veien er man avhengig av sanitære fasiliteter som toalett og dusj. Hva ville du gjort om du ikke fikk gå på do i løpet av et døgn? Det finnes en del hvileplasser som har toalett, og noen har til og med dusj. Felles for svært mange av dem er at de er tilgriset og i dårlig stand. Totalt mangel på renhold og vedlikehold har satt sine tydelige spor, og mange ganger er skogen et bedre alternativ.

Det er langt mellom hvileplassene i vårt langstrakte land. Stadig vekk opplever sjåførene at hvileplassene man har planlagt å bruke er fulle når man ankommer. Da blir det et kappløp med tiden for å finne et alternativt sted å stå for natten. Kjøretiden er brukt opp, og det første og beste må duge. Det kan for eksempel være en busslomme. Alle som har overnattet på en busslomme, og det er en del, kan bekrefte at man ikke får den gode søvnen der.

Et tilleggsproblem er store opphopninger av utenlandske lavkostbiler som venter på neste lass. Disse kan oppta hvileplassen i dagevis, i de ekstreme tilfellene ukesvis. I sommersesongen brukes også hvileplassene vi sjåfører sårt trenger som campingplasser.

Vi har altså strenge reguleringer som pålegger hvile, men ikke infrastruktur til å avholde den pålagte hvilen. Krav om bedre og flere hvileplasser har vært flagget fra næringen siden den gang fargefjernsynet så dagens lys. Man har alltid møtt forståelse og tomme løfter, men lite har skjedd.

I 2014 oppfordret politikerne til et gigantisk prosjekt i samarbeid mellom Statens Vegvesen og organisasjonene i bransjen. Resultatet er håndbok V 136 døgnhvileplasser. Denne håndboken beskriver hvileplassene som store, trygge, opplyste og støyskjermede plasser med god kapasitet slik at det blir plass til alle. Når jeg videre leser om rene, innbydende toaletter og dusjer med renhold flere ganger om dagen, blir jeg nesten litt rørt. Når man også finner beskrivelser av servering av sunn kost, oppholdsrom med lesestoff og strøm til aggregatene slik at man kan falle til ro for natten uten at dieselaggregatet hamrer seg inn i øregangene, så tenker jeg plutselig på min gamle bestemor. Hun kunne vise meg pekefingeren og sette opp en ganske alvorlig mine og si: Gunnar! Når noe er for godt til å være sant, ja så er det nettopp det."

Nå har det gått enda noen år og lite har skjedd. Jeg vil berømme Statens Vegvesen sin nye hvileplass i Fauske. Den er gjennomført og trygg. Jeg vet de skal bygge et par til i Nord-Norge. Det finnes også noen gode, private hvileplasser som virkelig fortjener ros. Men i det store og det hele er utviklingen kritisk, og det er vanskelig for sjåførene å overholde regelverket de er pliktet til.

Det trenger ikke være så vanskelig å utvikle gode hvileplasser. En asfaltert oppstillingsplass, en jordvoll mellom parkeringen og veien og et par toaletter og en dusj som får jevnlig renhold. Det trenger ikke være vanskeligere enn det.

Gunnar Nordvik, godsrådgiver i Yrkestrafikkforbundet og tidligere lastebilsjåfør

Godsrådgiver i Yrkestrafikkforbundet, Gunnar Nordvik. Foto: Presse