Finnmark fylkeskommune har over tid neglisjert og nedprioritert medbestemmelses-, informasjons- og drøftingsmøter med de ansatte i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er inne på et feilspor, som over tid har vist seg å bryte med det tradisjonelle partssamarbeidet i arbeidslivet.

Arbeidsrettdommen fredag 5. februar, der Finnmark fylkeskommune tapte på alle punkt mot Bjørnar Bruer, kunne vært unngått hvis fylkeskommunen hadde hatt gode beslutningsprosesser og systemer for medbestemmelse.

Partssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og politikere er en suksesshistorie for norsk arbeidsliv. Dette er regulert både gjennom lover og i avtaleverk. Partssamarbeid, bedriftsdemokrati og deltakelse betegnes som et vesentlig konkurransefortrinn for Norge som stat. Det har bidratt til færre arbeidskonflikter, større tilhørighet til arbeidsplassen og en utvidelse av demokratibegrepet på arbeidsplassene.

Vi er overbevist om at hvis Finnmark fylkeskommune tar arbeidslivets spilleregler på alvor, vil administrasjonen bruke mindre tid på klager og konflikter, og de vil sammen med politikerne gjennomføre bedre beslutningsprosesser. Første steg på veien er å følge Hovedavtalens bestemmelse om informasjon, drøftinger og forhandlinger. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre gode prosesser mellom partene og for å utvikle kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller. Skal dette bli forpliktende, må de ansatte og deres organisasjoner involveres så tidlig som mulig.

Utdanningsforbundet Finnmark organiserer ca. 400 tilsatte i Finnmark fylkeskommune. Vår hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen opplever ofte å ikke bli tilstrekkelig involvert i prosessene når viktige beslutninger tas på vegne av de fylkeskommunalt ansatte.

Vi har flere eksempler på det vi anser som dårlig arbeidsgiverpolitikk;

Ved høringsprosesser tas ikke innspill fra arbeidstakernes organisasjoner på alvor.

Landets største fagforening for pedagogisk personale, og landets nest største fagforening er ikke representert og ble heller ikke bedt om å komme med forslag til kandidater til Yrkesopplæringsnemnda i Finnmark.

Det gjennomføres informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter på et minimumsnivå.

Arbeidsgiverpolitikken til Finnmark fylkeskommune mangler helt sentrale elementer fra tradisjonene om trepartssamarbeid og bestemmelsene i Hovedavtalen.

Finnmark fylkeskommune må ta partssamarbeidet og arbeidslivets lover og avtaler på alvor. Å komme fram til beslutninger som er bygd på kunnskap og som har legitimitet blant de ansatte er helt vesentlig for en fylkeskommune. Målet for fylkeskommunen må alltid være å komme fram til en omforent enighet med legitimitet i organisasjonen.

Kari Lium, fylkesleder

Bjørnar Mjøen, nestleder

Utdanningsforbundet i Finnmark