– Altaelva er et mønsterbruk

Jan Henrik Fredriksen ber resten av Norge ringe ALI hvis de lurer på hvordan ei lakseelv skal forvaltes.
nyheter

– Det er mange som kan lære mye av hvordan man forvalter villaksstammen i Alta. Det kan vi som er glade i villlaks ta inn i hjertet og ta til oss. Her i Alta er det helt tydelig mye å lære, sier Fredriksen til Altaposten.

Torsdag og fredag var stortingsrepresentanten fra Frp kommunens gjest på to kremdøgn med utgangspunkt i gården i Stengelsen. Hjemme i Sør-Varanger er han engasjert i forvaltningen av de lokale lakseelvene Neiden og Grense Jakobselv.

Står i kø

– Ta for eksempel tilretteleggingen i Altaelva med få soner og få stenger. Det er til de grader et kvalitetsprodukt! Så kan man sammenligne med Neiden. Der står 30 mann i kø, og fisket går på rundgang nedenfor brua. Hvilken kvalitet er det i det? Det vi har fått oppleve her i Alta er vanvittig mye bedre enn å stå under brua i Neiden, sier Fredriksen, som bare fikk en grilse på sine to døgn i elva sammen med finnmarksbenken på Stortinget, fylkesordføreren og kommuneledelsen i Alta.

De fisket i Langstilla, den beste fiskeplassen i det som et flertall av de som bryr seg om sånt karakteriserer som verdens beste lakseelv. Likevel ble det ikke mer enn èn skikkelig altalaks og noen småfisker på to døgn. Ikke mye å skryte av, selv med den flotte forvaltningen.

Overfiske i Tana

Fredriksen mener at man i mange elver i Finnmark har utfordringer i forhold til å ivareta villaksbestanden, ikke minst fordi man ikke har en god nok forvaltning eller fordi det ikke er enighet om hvordan elvene skal forvaltes. Det er ikke lenger noe tema i Alta. Her er det interessentskapet som styrer, med kommunen som lydig medfisker.

– Få stenger i et strengt regulert fiske med utsett av hofisk og stort innslag av fang og slipp, gjør at belastningen i elva er liten, påpeker Fredriksen.

Ikke mange mener det samme om Tana, som i tidligere år hadde totalfangst som var ti ganger større enn Altaelva. Overfiske gjennom mange år har redusert totalfangsten dramatisk, og det ropes om strengere regulering og bedre samarbeid med Finland. Tanaværing Helga Pedersen deltok også på kommunens døgn i Stengelsen, og fikk se at det er stor forskjell på forvaltningen av fylkets to viktigste laksevassdrag.

Viktig med garnrett

– Lokalforvaltningen i Tana er veldig ny, og det er viktig at den får gå seg til. Alta og Tana har helt ulike tradisjoner. I Alta har det alltid vært et sterkt innslag av turistfiske, mens i Tana er elva fryktelig viktig for lokal bosetting; mange bor der bare for å få garnrett. Vi kan ikke hoppe bukk over at den historien man har med seg i Tana er viktig for hvordan forvaltningen skal utvikle seg, sier Pedersen, som ikke underslår at det er et tung politisk ansvar å ta vare på villaksen.

– Ja, det er ulik historie og ulike utfordringer, men Tana kan likevel lære mye av Alta, sier Fredriksen.

– Man skal ikke gjemme seg bak at det er en grenseelv, det betyr at det er flere parter, men ikke at det er umulig å få en bedre forvaltning. Jeg tror man kunne jobbet fram en bredere enighet mellom aktørene enn i dag hvis alle gikk inn for det, sier fylkesordfører Runar Sjåstad.

Også han lar seg imponere av forvaltningen av Altaelva.

– Det er ganske unikt at man har en forvaltning av hele elva der man har samlet over 200 rettighetshavere inn i et system og der alle trekker i samme retning. Det man har fått til er både unikt og utrolig, påpeker Sjåstad.

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter