Jarle Mjøen"/>

Reiste 100 mil for å støtte EDL

Ap-høvdingen Hugo Haga fra Sør-Varanger satte seg i bilen og kjørte 100 mil for å støtte kampen mot finnmarksloven.

LANG VEI: Hugo Haga tok turen fra Kirkenes til Alta for å støtte EDL. Tur retur er det en kjøretur på 100 mil. 

nyheter

– Jeg gir min fulle støtte til alle de som stiller seg i første linje i kampen mot de uheldige sidene av finnmarksloven. Da jeg første gang hørte om folkemøtet bestemte jeg meg straks for å kjøre til Alta for å være med, proklamerte Hugo Haga – en kjent Ap-politiker fra Sør-Varanger som tur-retur ville tilbakelegge 100 mil for å delta på møtet.

Frykt

Haga fortalte at da han som medlem og leder for Sandnes arbeiderlag første gang fikk høre lekkasjene fra samerettsutvalget og hvordan den annonserte finnmarksloven ville bli, var konklusjonen entydig.

– Vi slo fast at skulle bare noe av det som var i lekkasjene bli virkelighet, ville det være veldig uheldig for samfunnet. I dag vet vi at finnmarksloven ble tuftet nettopp på de uheldige realitetene det ble lekket om, forklarte Haga og fikk spontan applaus fra salen.

Ikke alene

Han var imidlertid ikke alene om å ha reist langt for å komme på møtet. Selverklært «sjøfinn» Kjell Olsen fra Gunnarnes på Rolfsøya hadde brukt hele torsdagen for å komme til Alta, og også han hadde et klart budskap om at han og folk i Finnmark hadde fått redusert sine demokratiske rettigheter gjennom innføringen av finnmarksloven.

Også et ektepar fra Porsanger hadde tatt turen til Alta for å gi sin støtte til EDL. Det samme hadde også Ole J. Kleven fra Hammerfest.

– Hvorfor skal det være forskjell på folk om bestemor snakker samisk eller urdisk, om man kommer fra Oslo, Vestfold eller Finnmark, spurte Kleven som på grunn av innføringen av finnmarksloven hadde meldt seg ut av det partiet han hadde tilhørt hele sitt voksne liv som passiv medlem.

Privatisering

Han viste til at alle autoriteter har sagt at det ikke ville bli som fryktet med finnmarksloven.

– Alt har imidlertid blitt som vi fryktet, klargjorde Kleven.

– Jeg frykter at Finnmark vil bli et lappeteppe av privatiserte allmenninger der jakt, fiske og friluftsliv kan bli eksklusive rettigheter for noen få, og at regler vil fjerne friheten til bruk av naturen, anførte Kleven i sitt innlegg og høstet kveldens lengste applaus.

Ikke automatikk

Forsker Ole Bjørn Fossheim ved Universitetet i Tromsø tok imidlertid ordet på slutten av møtet og gjorde det klart at ikke var noen automatikk i at hverken finnmarkskommisjon eller utmarksdomstol ville innføre privat eiendomsrett til store deler av utmarka i Finnmark. Ifølge Fossheim var det et langt løp fram mot privatisering.

– Loven har lagt opp til helt klare prosedyrer og ulike prosesser for å stadfeste eiendomsrett, hevdet Fossheim.