I august i fjor startet marerittet for Janos Gaup i Maze i Vest-Finnmark. Han og samboeren Brita Berit Hætta Gaup hadde da 53 hunder. Til nå har 37 av hundene måttet bøte med livet, ifølge Gaup.

– Pervers og grotesk

Tidligere har han omtalt Mattilsynets håndtering av saken som pervers og grotesk. Gaup mener tilsynet har drevet dyremishandling med døden til følge, med loven i hånd. I vår kom vedtaket om avvikling av hundeholdet.

Det betyr ifølge Gaup at 27 av 30 helt friske hunder skal gis giftsprøyte eller skytes. Samboeren får beholde tre.

Allerede 11. juni skulle hundene etter planen avlives. Gaup klaget på vedtaket. Nå er klagen behandlet, og hovedkontoret til Mattilsynet opprettholder sitt vedtak om aktivitetsnekt.

– Dette er en ren massakre som skal skje. Vi føler at Mattilsynet driver ren tortur av oss, sier Gaup.

– Har fulgt opp

Paret føler Mattilsynet driver en personlig vendetta mot dem.

– Vi har fulgt opp alt som har kommet av pålegg. Det er av oss etterkommet, og sakene er lukket. Jeg har brukt hele arven etter min far på å investere i de tiltak vi har fått beskjed om. Hundene er friske og har det flott. De har mer plass enn det som kreves, mosjoneres masse, og er lykkelige. Hvordan Mattilsynet kan mene at det er bedre for dem om de avliver dem, det skjønner vi ikke, sier Gaup.

GÅRDEN: Det er i denne hundegården Mattilsynet mener det har foregått dyreplagere. – Hundene er som barn for oss, sier Gaup.

HUNDEGÅRDEN: Da paret startet med hundehold, var de uerfarne. De fastholder at de har fulgt påleggene fra Mattilsynet, men likevel mister de nå retten til å ha dyrene. – Vi føler oss terrorisert av Mattilsynet, sier Janos Gaup.

23. oktober kommer Mattilsynet for å iverksette vedtaket, dersom ikke hundeeierne har løst saken til da.

– Jeg tror de har panikk for at saken nå kan havne i retten, og at vi får medhold. Derfor vil de være raske med drapene, så vi ikke har noe igjen, sier hundeeierne.

– Må slutte med drap

Karen Frivik i Dyrevernalliansen reagerer sterkt på Mattilsynets håndtering av denne saken. Hun har flere ganger vært i kontakt med Gaup, og raser mot tilsynet.

– Dersom dette er riktig, er det ikke i tråd med det Mattilsynet sier. At de skal henrette nesten 30 hunder, er ikke i tråd med dyrevelferdsloven. Nå må Mattilsynet slutte å komme inn og bare avlive dyr, fordi det det enkleste for dem, sier Frivik.

Hun har denne uka sendt et brev på vegne av Dyrevernsalliansen til Mattilsynet for å klage på saksbehandlingen, men ennå ikke fått svar.

Rykket inn og avlivet

Gaup selv har godtatt omplassering av hundene, fremfor å ta livet av dem.

– Forrige gang prøvde ikke Mattilsynet å omplassere, men rykket rett inn og avlivet hundene. Jeg tror ikke noe på at de har prøvd å omplassere denne gangen heller. Da får de legge frem plan for å vise hva de har gjort, fastholder Frivik.

– Janos prøver også å få til en avtale med noen kan overta driften. Det også en form for omplassering. Mattilsynet bør være glade for at de slipper å avlive dyr. De får følge intensjon i loven, ved å hjelpe dyr til godt liv i stedet for å drepe dem, sier Frivik.

Hun peker på at dyr også føler frykt og redsel for å dø. Hundene ønsker å leve, mener hun.

– Alle levende vesener kjemper en dødskamp for å slippe å dø. Jeg tror ikke frykten for å måtte bøte med livet er mindre hos en hund enn hos ett menneske. Dette må man ta på alvor. Dyrene vil leve, mens Mattilsynet dreper over en lav sko, fastholder Frivik.

– Kanskje er ikke alt på plass, men da må tidsrommet utvides. Kanskje bør man sette inn en hjelpeperson. Man må vise fleksibilitet, er henstillingen hennes til Mattilsynet, for at de 27 hundene i gården skal få leve videre.

Stadfestet vedtaket

Jurist i Mattilsynet, Eivind Berg Enoksen, bekrefter overfor Altaposten at hovedkontoret har stadfestet regionskontorets vedtak om aktivitetsnekt.

– Når det gjelder det øvrige innholdet i vedtaket, så kan jeg ikke kommentere dette på grunn av taushetsplikten, sier Enoksen.

– Er det slik at hundene nå skal avlives?

– Det er i utgangspunktet opp til den som har fått dette vedtaket mot seg å avvikle, og det blir da opp til han hvordan han gjør dette. Mattilsynet kan eventuelt prøve å bistå i forhold til omplassering, dersom eieren samtykker til dette.  Ingen ønsker å avlive friske dyr, sier Enoksen.

Torkjell Andersen, regiondirektør i Mattilsynet for Troms og Finnmark, sier til Altaposten at dersom ikke vedtaket er fulgt opp før fristen, må Mattilsynet gå inn med tvangstiltak.

– Det er eieren som har ansvaret for å bringe dyreholdet innenfor de rammene vedtaket setter innen fristen. Det er han som bestemmer skjebnen til hundene, forklarer Andersen.

Han sier det er flere veier ut av situasjonen, men at tilsynet ikke har noen mulighet til å omplassere dersom eier ikke samtykker.

Gaup sier til Altaposten at han har fått en annen hundekjører til å overta driften av hundeholdet. Den løsningen godtar ikke Mattilsynet.

– Den skisserte løsningen er vurdert av oss som ikke tilfredsstillende. Hovedkontoret er enige med i oss i det. Dette vil kun ble et alternativt driftsopplegg, som ikke løser hovedproblemet, sier Andersen.

– Er disse 27 hundene syke?

– Vi har ingen indikasjoner på at hundene er syke, men bakgrunnen for vedtaket er grad av vanskjøtsel over lang tid. Vår samlede erfaring med hundeholdet, gjør at vi ikke kan regne med at det i fremtiden vil bli drevet i henhold til regelverket. Det er årsaken til at det kommer et slikt vedtak, sier regiondirektøren.

– Vil Mattilsynet da avlive over 20 friske hunder? Er det en bedre skjebne for dem å dø?

– Det er et veldig spisset spørsmål. Det er i hvert fall ikke bra for noen dyr å være i et dyrehold som har klare mangler. Vi må følge loven, og eier må samtykke til omplassering dersom dette skal være et alternativ. Vi har heller ikke ressurser til å ha dyrene stående hos oss over tid, sier Andersen.

– Dårlig over tid

Gaup mener han har fulgt opp alle vedtak Mattilsynet er gjort. Andersen kjenner seg ikke igjen i den fremstillingen.

– De har prøvd å etterkomme vedtak, men så drar vi tilbake, og så er det dårlig igjen. Over tid har de vist at de ikke har ressurser til å ha så mange dyr. Det har vært vanskjøtsel over tid som vi ikke kan akseptere.

Nå som også klagen er avslått har Gaup kun én mulighet, nemlig å bringe saken inn for rettssystemet.

– En vendetta

Gaup-parets advokat Gunnar Kvamme mener saken har blitt Davids kamp mot Goliat – og vel så det.

– Man kan selvsagt starte en rettsprosess med å begjære midlertidig forføyning, men dette vil koste masse penger, og de slåss mot en part som ikke har saksomkostninger. Mitt klare inntrykk er at paret bryr seg om hundene. Det de kanskje har manglet er tidligere erfaring, derfor har vi også skissert løsninger hvor noen kommer inn og bistår paret, som  Mattilsynet nå ikke godtar. Det virker som om Mattilsynet er forutinntatt, og rett og slett har gått lei paret Gaup, sier Kvamme.

Han mener flere ting i saken fremstår merkelig, blant annet at politiet er med omtrent hver gang Mattilsynet besøker paret.

– Jeg kunne forstått dette vedtaket dersom det hadde kommet i oktober 2012, men timingen bærer preg av at dette er ren avstraffelse av paret, og det bør ikke Mattilsynet drive med. Saken er fra Mattilsynets side anmeldt til politiet, da bør Mattilsynet som konsekvens la domstolen håndtere saken og la rettssystemet dømme hva gjelder retten til videre hundehold. Men nå kommer Mattilsynet på besøk 23. oktober, og de har varslet at de vil avlive dyrene, fastholder Kvamme.

Små merknader

Advokaten sier andre i hundekjørermiljøet mener hundegården er i god stand. Han har selv lest vedtakene fra Mattilsynet.

– De har små merknader, og nå sist påpekte de at en hund var tynn, mens en hadde et sår. Slik blir det jo når man holder såpass mange hunder. I tillegg er de svært opptatt av lenkelengder, og om hver hund har 11 eller 12 kvadratmeter å boltre seg på. De har pålagt herr og fru Gaup å måtte løpe med hundene hver dag mens de holder opp dagens utgave av Altaposten og sender inn bilder. Mattilsynet synes også det er for mye mygg i Masi, til tross for at det er montert myggdreperanlegg. Gaup har etterkommet alle pålegg og innrettet seg etter hva Mattilsynet har hatt av merknader, sier han.

– Fra  2012 har hundeholdet hos Gaup gjennomgått betydelige forbedringer, og fremstår i dag som upåklagelig. Vedtaket om aktivitetsnekt refererer seg i det vesentlige til forhold før oktober 2012, og samsvarer derfor dårlig med dagens situasjon. Mattilsynet skriver i klagebehandlingen at «en bedring som har skjedd skyldes Mattilsynets tette oppfølging av dyreholdet». Det at paret har innrettet seg etter påleggene, brukes altså nå som et argument for avvikling. Det spesielle i denne saken er at klageavgjørelsesvedtaket overhodet ikke omhandler spørsmålet om hundeholdets status på vedtakstidspunktet, men henviser til tidligere kritikkverdige forhold. Det virker derfor som dette er blitt en vendetta fra Mattilsynet mot ekteparet Gaup, legger advokaten til.

Han mener Mattilsynet i denne saken har en annen agenda enn dyrevelferd.

– Jeg prøver å forstå hvor fornuften ligger i denne saken, men det sliter jeg med, sier han.