Verdens nordligste regionteater runder 40

For 40 år siden dro en gjeng mer eller mindre revolusjonære skuespillere til Tromsø.
nyheter

Der dro de i gang landets første regionteater.

- Borgerskapet i Tromsø fikk nok ikke det tradisjonelle teatret de hadde forventet, sier teaterviter Knut Ove Arntzen ved Universitetet i Bergen.

Hålogaland Teater (HT) var nyskapende på mange måter. De første 15 årene var det styrt av et allmøte. De spilte på nordnorsk dialekt - til tross for at de fleste skuespillerne kom sørfra - og de utviklet stykker om landsdelens kultur og politikk.

Det store gjennombruddet kom i 1973 med «Det e her æ høre tel», som handlet om en veikonflikt på yttersida av Senja. Stykket ble skrevet i samarbeid med lokalbefolkningen.

Spilte på dialekt

- Hålogaland Teater hadde en særlig betydning de første årene med sin nordnorske profil og nordnorske dialekt. Teatret grep fatt i aktuelle problemstillinger i tiden, og ble en del av den nordnorske identitetsdannelsen som også visebølgen var et sterk uttrykk for, sier Arntzen.

Han er selv fra Tromsø og har fulgt Hålogaland Teater siden starten. Han mener at teatret gjennom sine 40 år har holdt en høy kvalitet.

- De har skapt forestillinger på et høyt nivå og reflekterer på mange måter det beste i sine tiår, med eller uten allmannastyre, sier Arntzen.

Bernhard Ramstad, som var skuespiller på HT i pionertiden og ble teatrets første sjef i 1986, peker på at alle regionteatrene adopterte allmøtemodellen.

- Alle regionteatre startet opp som allmøtestyrt. Det var vellykket i varierende grad. De adopterte også den kulturpolitiske tenkningen HT sto for ved å ta opp lokale spørsmål og prøve lage forestillinger i samarbeid med publikum, slik vi gjorde, sier Ramstad.

Allmøtereprise

Som en uoffisiell tjuvstart på 40-års jubileet var det i helgen allmøtereprise i Oslo. Dramatikkens Hus inviterte i tre dager til «allmannateater», med historiske tilbakeblikk, forberedte og improviserte innlegg, samt planlegging av neste forestilling. Blant deltakerne var flere gamle HT-pionerer, som Bernhard Ramstad. Da han startet som HTs første teatersjef i 1986, betydde det at allmøtets tid var over.

- Den fremste årsaken til at allmøtet forvitret over tid var nok den mangeårige slitasjen. Dårlige arbeidsforhold tok på. Vi måtte hele tiden slåss for vår eksistens, for bevilgninger og en hussak som så ut til aldri å bli løst, sier Ramstad.

Hålogaland Teater fikk sitt eget hus først i 2005. Da hadde det vært prosjektert hele 16 nybygg for teatret.

Møte med publikum

Dagens HT-sjef, Iren Reppen, ser helt klare linjer fra dagens moderne regionteater i Tromsø til det allmøtestyrte rebellteateret som gjorde furore i Tromsø for 40 år siden.

- Men på lik linje med samfunnet, er vi avpolitisert selv om det fortsatt er sterke holdninger til livet og virkeligheten i nord. Men det viktigste Hålogaland Teater utviklet, var en spillestil, en relasjon til publikum der den fjerde veggen ble opphevet. Her var møtet med publikum det viktige. De utviklet en form som skuespillerne i Tromsø fortsatt er preget av, og som jeg liker, sier Iren Reppen.

Teaterets offisielle markering av 40-årsjubileet starter med en jubileumsforestilling under festspillene i Nord-Norge i juni. Da settes den gamle HT-suksessen «Gutten og gullfuglen» opp igjen, en barneforestilling basert på et samisk eventyr. Men årets storsatsing og jubileumsforestilling i teaterhuset kommer 22. september når musikalen «The Black Rider» har norgespremiere med musikk av Tom Waits og regi av Tromsø-regissøren Sigrid Strøm Reibo. (©NTB)

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter