Ny strid om kongekrabben

Kongekrabben skaper ny strid. Fiskeridirektoratet vil utvide området for kommersiell fangst, men møter harde protester.
nyheter

Direktoratet for naturforvaltning (DN) bruker tungt skyts mot Fiskeridirektoratets forslag, som de mener vil øke utbredelsen og de negative miljøeffektene av kongekrabbe. Dermed er forslaget i strid med både havressursloven, naturmangfoldloven, havrettskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold, skriver DN i en høringsuttalelse til Fiskeridirektoratets forslag.

Også Vardø kommune mener forslaget fra Fiskeridirektoratet er i strid med Norges forpliktelser om å hindre utbredelse av invaderende arter for å redusere skadene på det biologiske mangfoldet.

- Vi vet ikke i dag hvilke katastrofale følger en større utbredelse av kongekrabbe vil få på andre arter. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er de tradisjonelle marine artene langs kysten av Finnmark langt viktigere enn kongekrabbe, skriver Vardøs ordfører Rolf Einar Mortensen i en høringsuttalelse.

Invaderende art

Kongekrabben er en såkalt invaderende art som har spredd seg raskt langs kysten i nord. Det er påvist store skader på bunnfaunaen der krabben rykker fram.

Samtidig er kongekrabbe blitt en økonomisk ressurs for enkelte lokalsamfunn i Øst-Finnmark.

Stortinget vedtok i 2008 en todelt forvaltning av kongekrabben. I et begrenset område i Øst-Finnmark skal den forvaltes med sikte på økonomisk utbytte. Utenfor dette området skal det være fritt fiske for å hindre at kongekrabben sprer seg videre.

Lenger mot nord

I et høringsnotat foreslår Fiskeridirektoratet nå at grensen for det kvoteregulerte fisket trekkes lenger nord, og åpner også for kvoteregulert fiske i hele Porsangerfjorden.

Bakgrunnen er kontrollproblemer med den todelte forvaltningen, og mange tilfeller av juks ved at fangster tatt i det kvoteregulerte området er oppgitt tatt utenfor.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) støtter Fiskeridirektoratets forslag om å flytte grensen for det kvoteregulerte fisket nordover. Direktoratet for naturforvaltning advarer derimot sterkt mot en slik endring, fordi det kan bidra til ytterligere spredning av kongekrabben. Det vil være i strid med Stortingets målsetting om å sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde, mener DN.

Negative effekter

DN viser til nye undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet, NIVA og Akvaplan-niva, som viser store negative effekter på bunnfaunaen i områder med mye krabbe. Det er også påvist oksygenmangel i bunnsedimentene, trolig fordi krabben spiser arter som er viktige for å opprettholde normale friske bunnmiljøer, heter det.

- Undersøkelsene viser at de negative miljøeffektene er større enn vi visste da Stortinget gjorde sitt vedtak for to år siden, sier seniorrådgiver Ingrid Bysveen i DN til NTB.

Om grensen for det kvoteregulerte fisket flyttes nordover, øker faren for at kongekrabben også sprer seg til Svalbard, sier hun.

Basert på miljøfaglige vurderinger og hensynet til biologisk mangfold ønsker DN primært fri fangst på kongekrabbe i hele dens utbredelsesområde, samt oppretting av et fond for desimeringsfangst av kongekrabbe. Eventuelle kvoter bør økes, for å holde bestanden på et lavest mulig nivå. (©NTB)



Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter