Tom Skoglund"/>

«Drukner» uten egen reindriftskommisjon

Finnmarkskommisjonen bør nedsette en egen gruppe som kun skal se på beiterettigheter. Alternativet er at Gauslaa co drukner i reindriftssaker, mener NRL-leder Nils Henrik Sara.
nyheter

Det var under tirsdagens åpne møte i regi av Finnmarkskommisjonen at NRL-leder Nils Henrik Sara fra talerstolen fremmet et forslag om at det oppnevnes en kommisjon under Finnmarkskommisjonen. Denne gruppa skal ha en eksklusiv oppgave i form av å ta for seg interne stridigheter i reindrifta.

Disse er det ifølge NRL-lederen mange av.

Tidspress

– Reindriftsnæringa har i dag såpass mange interne stridigheter og konflikter som krever en snarest mulig avklaring, at jeg frykter Finnmarkskommisjonen ikke vil få tid til annet enn reinbeitesaker. Vi har svært mange beiteområder som trenger avklaring, og her ligger det mye arbeid. En liten, effektiv kommisjon som bare skal jobbe med slike spørsmål tror jeg ville vært veldig bra for både næringa og for Finnmarkskommisjonen, sa Sara fra talerstolen.

– Denne gruppa kan jobbe parallelt med Finnmarkskommisjonen, slo han fast.

Kun bruksrett

Overfor Altaposten utdyper han hvorfor han mener en slik kommisjon for reindriftssaker er såpass viktig:

– Vi ser at det ligger et enormt arbeid og venter her, og problemet er at dette arbeidet ikke kan vente lenger. Kaoset er en realitet i dag, og derfor har vi dårlig tid nå, sier han.

En kommisjon for reindrifta skal ifølge Sara ikke jobbe for å kartlegge eiendomsrett eller for å utvide arealet som i dag brukes til reinbeite.

– Jeg mener denne gruppa kun skal se på dagens arealbruk, og hvem som har bruksrett – altså beiterett – til hvilke områder. Reindriftskommisjonen kan ta for seg interne saker der det er avklart at det skal være reindrift, mens Finnmarkskommisjonen ser på for eksempel fredningsgrensene.

Mandatløs forvaltning

Det har vært Reindriftsforvaltningen som har hatt i oppgave å finne fram til de gjeldende beitegrenser. Dette har fungert fint i områder hvor det har vært en enighet om hvor grensa skal gå.

Men uten mandat til å sette ned foten og trekke en linje også der det er uenighet om beitegrenser, har det oppstått flere gråsoner i lappeteppet til Reindriftsforvaltningen. Disse gråsonene er blitt gjort om til fellesbeiter. Flere utøvere mener å ha beiterett i fellesbeitene, og det har oppstått et «kappløp» mellom enkelte siidaer på høsten – hvor vinneren har kommet til ferske beiter mens taperen må nøye seg med et nedbeitet område.

Dette har resultert i store og enkelte ganger også voldelige konflikter rundt disse fellesbeitene.

Usikker framtid

– Har det vært et problem at Reindriftsforvaltningen ikke har hatt mandat til å avgjøre hvor grensene skal gå i konfliktfylte områder?

– Absolutt. Ikke engang de to strekene de forsøkte å trekke, grensene mellom de tre sonene våre, var ikke mulig å få til. Mellom sonene finnes det flere gråsoner, og slike bør vi ikke ha i det hele tatt. Reindriftsutøverne kan ikke planlegge spesielt langt inn i framtiden med en sånn usikker situasjon som vi er havnet i, og dette er uheldig for hele næringa.