Tom Skoglund"/>

Gir rasist-stryk

Førsteamanuensis, samfunnsviter og same Odd Mathis Hætta mener samepolitikerne altfor ofte stempler meningsmotstandere som rasister. Dette gjøres ifølge han helt bevisst.
nyheter

Den profilerte samfunnsviteren Odd Mathis Hætta har tidligere vært kritisk til samiske politikere og medier, blant annet i forhold til debatter rundt samiske tema. Han er ikke i tvil om at rasismebegrepet brukes bevisst for å kvele debatter.

Språkfattige

– Det er i grove trekk to typer brukere av ordet «rasisme». Den ene gruppa er de som har et veldig overfladisk språk med innskrenket ordforråd. De som har et lite ordforråd men samtidig trenger å uttrykke seg med sterk understrekning bruker gjerne dette ordet, sier Hætta, før han fortsetter:

– Den andre gruppa er de som vet hva den klassiske definisjonen av «rasisme» er. Denne gruppa bruker begrepet bevisst politisk for å brennmerke andre. Og begrepet brukes meget bevisst blant ledende samepolitikere, sier Hætta.

Motivet for å gjøre dette er enkelt, ifølge han.

– Dette gjøres for å understreke sin avsky og avstand mot et politisk budskap, og samtidig få flere med seg for å bli med på avskyen mot de som stemples som rasister.

Samene verst

– Hvem bruker rasismebegrepet?

– Det er samiske politikere som i hovedsak benytter seg av dette, for å avskjære debatter. Her finnes det mange eksempler, både ved å bruke ordet «rasisme» direkte, «brunsvidd» er et annet eksempel, eller man kan si det «lukter rasisme» eller liknende.

– Finner du slik rasiststempling fra «norske» politikere?

– De som bruker begrepet bevisst kan du telle på en hånd, og da er det de såkalt «samefrelste» som kommer med pekefingeren og rasiststempelet for å dempe kritiske røster, mener han.

Effektivt

Skal vi tro Hætta blir direkte eller indirekte antydninger om rasisme brukt som et effektivt middel for å hindre debatt rundt samfunnsutvikling, slik duoen Ronny Berg og Rut Olsen hevdet i tirsdagens utgave av Altaposten. Årsaken til dette er ifølge ham at vi ikke tåler slike debatter her:

– Det er forunderlig at debatter rundt samfunnsutvikling ikke får utfolde seg. Reiser man spørsmål rundt visse tema i Finnmark, så risikerer man å bli betraktet som rasist eller i alle fall som en med en politisk brunsjattering.

Glemsk Muotka

Hætta, som tidligere jobbet som førsteamanuensis ved seksjon for samfunns- og religionskunnskap ved Høgskolen i Finnmark, opplevde selv å bli stemplet som rasist i 2007. En av de som ifølge ham insinuerte at han hadde brunfargede sympatier var daværende NSR-leder Silje Muotka.

Samme Muotka hevdet i onsdagens Altaposten at hun er svært forsiktig med bruk av rasist-begrepet.

– Muotka må ha dårlig hukommelse, for hun har fortsatt ikke dementert uttalelsene hun kom med da, sier Hætta.

– NSR-kollega Aili Keskitalo hevdet i samme avis at hun ikke bruker ordet. Stemmer dette?

– Jeg har ikke registrert at Keskitalo har brukt dette ordet eller uttalelser som kan tolkes den veien. Så det stemmer nok at hun har vært forsiktig akkurat her – selv om hun ofte bruker sterke ord, sier Hætta.

Elgvin og Hellesvik

– Har du noen konkrete eksempler på når rasist-begrepet er blitt brukt for å ødelegge omdømmet til personer eller etater?

– I vinter ble det hevdet at politiet hadde rasistiske holdninger når de gikk ut for å kontrollere kjøring med firehjulinger og scootere, og at disse kontrollene var rettet mot samer spesielt. Naturverner Dag Elgvin er blitt beskyldt for å ha rasistiske motiver for å jobbe med naturvern. Jarl Hellesvik er et eksempel på en debattant hvis meninger er forsøkt kvelt i rasistbegrepet.

– Har du eksempler på spørsmål som ikke blir debattert på grunn av frykt for rasiststempelet?

– Ja visst. Hva med det betimelige spørsmålet om hvorvidt det egentlig kan berettiges at samene – som verdens kanskje mest velstående og velutdannede urfolk – havner inn under ILO-konvensjonen? Stiller du dette spørsmålet, da må du regne med å bli beskyldt for å være rasist, avslutter Hætta.