Arne Hauge"/>

Jeg vil ha en liten hund

Hos hundeoppdretter Kristoffer Brobak er det avkjedens time for små kullkamerater.Altaposten følger Kristoffer Brobaks ni irsksettere fra nyfødte nøster til fuglesniffende jakthunder.
nyheter

BILDER: Se de små valpene her

Husker du familien Brobak? De med irsksetter-valpene? Nå har valpene vokst, og til familiens glede og stundom frustrasjon har de bevist at de er fullkomment i stand til å stå på egne ben. Hvilket betyr niks mer luksus leverpostei hos matfar Kristoffer, og de åtte valpene har en for en dratt med bil eller fly til andre deler av landet. En av dem må til og med lære seg finsk, for dit gikk den ferden.

Søndag dro nummer fem og seks sin kos. Til Trøndelag. Til Børt-Are Holmen og Arne Kristian Fredriksen, begge fra Murvika.

– Dette blir topp jakthunder, kan begge forsikre, der de står med hver sin valp i fanget i Brobaks hage på Thomasbakken. De barske karene gløder i kinnene, det må være lov å innrømme.

Minstemann

En glød som ikke bare skyldes samme dags treningstur og de fem fuglesituasjonene sammen med Kristoffer og voksenhundene hans, men også en stolt innvendig varme fordi de nå har blitt eiere av hver sin bløtpelsete lille valp.

– Det ble ei tispe, og ho skal hete Tya, sier Børt-Are.

– Det ble hannhoinn på meg. Minstemann i kullet. Han skal hete Tay, oppkalt etter ei irsk lakseelv, sier Arne Kristian, og tilføyer at det var ungene og kona som etter mye om og men kom fram til navnet. Irsk elv for irsk setter, så den er genial.

– Dette var så absolutt verdt den lange reisen, bekrefter begge.

I vilt jag

Valpene blir på likt satt ned på tunet. Det er fire av dem. Men bare i ett tusendedels sekund. Så da blitsen lynte, ble det bare bilde av snøen og noen bitte små poteavtrykk i fire ulike retninger. Hvor er de nå?

Jo, der er den ene, har krabbet under elvebåten hvor det er barmark og en duft av døde smågnagere. Der er den andre, den krangler med en kongle innved husveggen. Og der borte er den tredje, hun trør i løse lufta med baklabbene i et febrilsk forsøk på å karre seg opp på verandaen. Og se, der er den fjerde, den har en jenteunge på ni i vilt jag etter seg, og har allerede gjort globetrotter av seg ved å passere søppeldunken og renne ut på veien.

– Han der blir å søke vidt i rypeterrenget, peker en av trønderne.

Pels rundt halsen

– Gleder meg til høsten. Da skal vi oppover igjen og på jakt med han Kristoffer, tilføyer han andre trønderen.

– Det har vært veldig enkelt å levere dem fra seg, nå etter åtte uker. Det har vært mye vasking og rydding og mas, og jeg tviler på at ho mor ville ha åtte hunder til i hus, sier Kristoffer, og gløtter bort på samboer Beate.

Hun har en kledelig pels rundt halsen, men protesterer ikke ved tanken på å gi den fra seg. For kjenner hun sin dårligere halvdel rett, blir det mer av den sorten i hus, i framtiden.

– Jo, jeg har nå holdt på med dette i ti år, og begynner vel å bli kjent for gode hunder, svarer Kristoffer til det faktum at folk kommer langveis fra for å sikre seg litt av hans egenproduksjon.

En valp ledig

Vel, det er ikke helt slutt på dyriske opplevelser hos altafamilien. De har stadig to valper i hus.

– Den ene skal jeg og valpemor Tini beholde selv. Men den siste, forresten den hannhunden der, er ledig for salg, sier han, og peker på en vilt sprellende krabat som jentungen endelig har fått kloa i.

– Å pappa, kan ikke vi kjøpe den her. Åh, vær så snill, sier jentungen, og lar den siste vokalen i tryglingen vare i sju sekunder.

Som pappa blir man aldri helt den samme etter å ha sagt nei til sånt, kan det erfaringsvis legges til.

– Nei, nei, da så. Da skal du i stedet få være med meg og Tini i påsken. Blir bra det også, avrunder Kristoffer, der han tar i mot hundevalpen idet den ytterst motvillig blir avlevert fra valpesultne barnehender.

BILDER: Se de små valpene her