Torill M. Wiggen"/>

Varsler harde tak på Stjernøya

Sinnene er i kok etter at reindriftssamene krever eiendomsrett på Stjernøya. – Det er ingen tvil om at sjøsamer bebodde øya lenge før reindrifta kom inn og fikk sin beiterett her, sier fisker og øybeboer Tom Mikkola. Han varsler kamp.

TIL TOPPS? – Jeg håper det blir en fredelig løsning, men må vi gå helt til toppen i Norge for å få hjelp, så må vi det, sier Tor Harald Mikkola.  Foto: Jarle Mjøen

nyheter

Enkelte truer med drastiske virkemidler om reindrifta til slutt får eiendomsretten.

– Jeg er rett og slett redd, sier øyboer Jorunn Mikkola til Altaposten.

Overrasket over kravet

– Hvis Finnmarkskommisjonen gir reindrifta eiendomsrett over Stjernøya, slik næringa selv har krevd, går reindriftssamene inn i en stor konflikt med fastboende langs hele kysten, frykter Tor Harald Mikkola fra Pollen.

Han er redd for at alt som samene har bygd opp av troverdighet og tillit på øya brytes ned.

– De siste årene har vi hatt et ganske fredelig samarbeid, bortsett fra noen kortvarige konflikter. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor de vil gå inn i en stor konflikt med fastboende, sier han.

Problemet ved roten

Flere øyboere ble meget amper etter at kravet ble lagt frem, og Mikkola synes dette er en skummel utvikling.

– Dette må det bli en fredelig løsning på, man må ta problemet ved roten før det blir trøbbel. Det er viktig at det ikke blir større konflikter enn det er, påpeker Mikkola som frykter fysiske konfrontasjoner på øya.

– Og hvem vet hva reindrifta kommer til å kreve etter hvert? Siden dette er den første saken om krav om eiendomsrett her, så er det ikke bare innbyggerne på øya hvor vi bor som er engasjert, fastslår han.

Sjøsamer og reindrift

– Dette er en sak reindrifta ikke kan vinne, tror det kan bli vanskelig for dem å komme utover etter dette. Kan ikke skjønne at de vil ødelegge sånn for seg selv. I rettssystemet kan de vinne i første omgang, men den slekta som krever eiendomsretten kom til øya på 60-tallet og brukte ikke beite her før det. Jeg tror derfor ikke at de vil nå lenger opp, når vi anker saken, fortsetter han.

– På slutten av 1800-tallet var det ennå villrein på Stjernøya og det bekrefter at det ikke kunne være reindriftsutøvere på øya. Oldefar mente at villreinen ble med reindriftssamene da de dro fra øya. De første sporene av tamrein i Finnmark finnes på Stjernøya. Det var sjøsamene som hadde temmet rein for å bruke til arbeid, forklarer han.

Frykter uro

Også øyboer Jorunn Mikkola frykter det verste dersom Finnmarkskommisjonen gir reindrifta eiendomsrett over Stjernøya.

– Det vil føles dypt urettferdig, og setter virkelig sinnene i kok. Jeg mener at det er helt feil om de skal få eiendomsretten her. Det har bodd folk her i all tid på det som har vært statsgrunn. Skal det bli sånn i Finnmark at de bare kan forlange eiendomsrett, er jeg redd for at det ikke blir noen fredelig løsning her. Folk er sinna og mener de blir fratatt noe som de har rett til å bruke. Den yngre garden er virkelig arg, bemerker hun.

– Sjøsamene først

Tor Mikkola lurer på om noen bare kan gi rettigheter til ei spesiell gruppe.

– Tenk hvordan Finnmark skal bli hvis dette går gjennom? Da blir det mange småstater rundt omkring. De har søkt om det tidligere, og den gangen søkte de i tillegg om et område fire mil ut i havet. Da er det jo enda verre. Men de fikk heldigvis avslag. Noen må kunne avklare om det som skjer er lovlig. Hva skjer om de først får eiendomsretten? Og hva da med oss, spør Mikkola som er aktivt med i Fjordfiskernes forening og i bygdelaget.

Jorunn Mikkola og Tor Harald Mikkola er to av nærmere 80 fastboende på øya, som deles mellom Alta, Hasvik og Loppa kommuner. Stjernøya har et areal på 231 km².

– Det er ingen tvil om at sjøsamer bebodde øya lenge før reindrifta kom inn og fikk sin beiterett her. Og vi vil aldri i verden godta å bli underlagt reindrifta, melder han.



Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter