Tom Skoglund"/>

– Yes, we want to learn English!

Kommunetoppene tilknyttet Vest-Finnmark regionråd pålegger seg selv engelskkurs.
nyheter

Det var leder i regionrådet, Alta-ordfører Geir Ove Bakken, som under regionrådets møte 6. og 7. februar fremmet forslaget om engelskkurs for rådets ordførere og rådmenn.

Forslaget ble tatt svært godt imot, og konklusjonen fra møtedeltakernes drøfting var at det skulle arbeides med et slikt studieopplegg.

– Det legges mye vekt på selvstudie, står det å lese i referatet fra møtet.

– Forferdelig dårlig

Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen synes forslaget fra kollega Bakken var på sin plass. Men det betyr ikke at han gleder seg til å ta fatt på engelskleksene igjen:

– Jeg er vel den i regionrådet som egentlig gruer meg mest til dette, sier han, og utdyper:

– Jeg er en del ute og reiser, og snakker en sånn type engelsk som jeg ikke liker at kjentfolk hører. Har jeg kjenninger rundt meg så holder jeg kjeft, sier han og humrer.

Og som ny ordfører virker det som at det kan bli knapt med tid til studiet.

– Jeg føler jeg har veldig lange dager og ser ikke at jeg har overskudd til å lære engelsk på si. Men du verden jeg skulle ønske jeg var stødigere i språket, sier Jensen, før han leende legger til:

– Jeg er forferdelig dårlig i engelsk, noe også enkelte andre ordførere er. Geir Ove har jo for eksempel en helt jævlig dialekt.

Frykter ikke latterliggjøring

– Dialekta mi er helt fantastisk til å prate engelsk med, spøker ordfører Geir Ove Bakken.

Engelsken til ordføreren har vært gjenstand for mye harselas gjennom de siste årene. Om engelskkurset blir et revyinnslag på neste års Altarevy tar Bakken med knusende ro.

– Jeg frykter ikke at dette forslaget blir latterliggjort. Tvert imot tar jeg det med humør, sier han.

Utviklingspotensial

I likhet med ordførerkollega Jensen er det ikke akkurat flytende Oxford-engelsk som kommer ut når språket tas i bruk av ordfører Bakken. Det har sin forklaring.

– I -72 eller -73 var da jeg hadde mine siste engelsktimer. Og det er med ujevne mellomrom man får anledning til å praktisere språket, derfor er det en utfordring å kunne sette av tid nok til at man faktisk blir flinkere. Praktiseringa av språket er problemet, men jeg må si jeg er fornøyd med egen forbedring gjennom de siste årene. Samtidig ser jeg jo at utviklingspotensialet fortsatt er stort, sier han og humrer.

– Jeg tror ikke man skal vente seg noen revolusjon ut av dette engelskkurset. Men det gir oss en mulighet til å bli bedre, noe som trengs i den stadig mer engelskspråklige verdenen vi lever i.

Oppfrisking

Ifølge daglig leder i regionrådet Arvid Mathisen var det bred enighet om at engelskkurs var på sin plass for kommunetoppene.

– Under det siste møtet kom det fram at kommuneledelsen stadig oftere møter på framføringer og foredrag på engelsk, at avtaler og annen informasjon skrives på engelsk, og generelt at flere og flere benytter seg av engelsk. Vi lever i en stadig mer internasjonal og global verden, hvor vi til stadighet møter på folk fra andre nasjoner, sier Mathisen, som konstaterer at det i slike tilfeller lønner seg at engelsken sitter.

– Ordførerne våre er vanlige mennesker. Snekkere, rørleggere og så videre, som ikke har praktisert så mye av engelsken de lærte på skolen. Derfor tenkte vi at det kan være greit å få frisket opp språkkunnskapene gjennom et engelskkurs.

Samlingsbasert

I hovedsak er det snakk om selvstudier, men regionrådet henter også inn folk for å legge opp til kursing. Dette blir samlingsbasert, og ordførere og rådmenn må belage seg på en del gruppearbeid.

– Blir det dyrt?

– Det er snakk om små kostnader. Totalt for alle det er snakk om i regionen vil utgiftene bli omkring 40-50.000. Fordeler du det på seks-syv kommuner blir det ikke mye. Dette er penger som med god samvittighet kan brukes, sier daglig leder Mathisen.