Lars Richard Olsen"/>

– Radikal historieomskrivning

VGs Anders Giæver mener filmen om Kautokeino-opprøret er et forsvar for fundamentalisme og terrorisme.

  Foto: Lars Richard Olsen

  Foto: Braata, Espen

nyheter

Det er i lørdagens VG Helg at kommentarleder Giæver bruker sterke ord om Kautokeino-opprøret. Han peker på forskjeller mellom filmens historie og det som til nå er regnet som opprørets gang og konkluderer slik:

«Handlingen er en radikal omskrivning av historien, og kan uten problemer leses og tolkes som en bagatellisering av religiøs fundamentalisme og et forsvar for terror som konfliktløser.»

Sosialantropolog Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø trekker også paralleller mellom Kautokeino-opprøret og det man i dag kaller terror. Til Altaposten sier han at regissør Nils Gaup likevel ikke bør anklages for historieomskrivning.

Personlig tolkning

– Nils Gaup har hele tiden sagt at dette er hans personlige tolkning og ingen dokumentarfilm, sier Bjørklund.

Han advarer mot å se på filmen som sannheten om Kautokeino-opprøret.

– Dette er et innlegg i debatten som har pågått i 150 år om hva som skjedde under opprøret, sier sosialantropologen.

Bjørklund reagerte derfor sterkt da kulturminister Trond Giske sa at filmen er viktigere enn 100 lærebøker.

– Det er dette som er faren med filmen. Folk kan tro at de har fått det endelige svaret på hva som egentlig skjedde.

Det som «egentlig» skjedde vil ifølge Bjørklund være vanskelig å finne ut. Han tror at de offisielle nedtegnelsene fra embetsverk og presteskap etter 1852 er klart farget av å være skrevet av seierherrene, men mener de til en viss grad forteller hva som skjedde.

Så hva skjedde?

– For første gang i nyere tid får vi et innlegg i diskusjonen som forteller det motsatte av hva som er kommet fram tidligere. Det skulle bare mangle, selv om vi som sagt ikke må se på filmen som et historisk dokument, sier Bjørklund som hadde en egen kronikk på trykk i Dagbladet lørdag.

Bjørklund tror de skriftlige kildene som ikke stammer fra Stockfleth og kirka kan tillegges vekt.

– Det var et rettsoppgjør underlagt visse spilleregler og informasjonen derfra kan vi ikke avfeie umiddelbart. Langt på vei er det viktige og interessante kilder, sier Bjørklund som tok sin magistergrad med en avhandling om fremveksten av den læstadianske vekkelse.

Noe av det som svekker arbeidet med å kartlegget opprøret, er mangelen på kilder fra opprørerne selv.

– Folk ble kriminalisert og ideologien gikk under jorda.

– Underholdende forsvar

VGs Anders Giæver skriver at filmen er "det mest spennende og underholdende forsvaret for fundamentalisme og terrorisme på lang tid." Sosialantropolog Bjørklund er mer interessert i at Kautokeino-opprøret kan forklare det vi i dag kaller terrorhandlinger.

– De «faktiske hendelser» i Kautokeino for 150 år siden har klare paralleller til våre egne liv i dag og til våre myter om «de andre». Det er historien om hvilke desperate handlinger og tragedier som kan oppstå når undertrykte grupper utsettes for statsmaktenes sivilisatoriske prosjekter.

Sosialantropologen sier at de som utfører terror i dag ser på sin virksomhet som rasjonelle handlinger.

– Det forklarer intet å kalle dem "religiøse fanatikere". De utfører høyst rasjonelle handlinger slik de forstår verden.

Det lykkes ikke Altaposten å få kommentarer fra regissør Nils Gaup før deadline.



Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter