– Det kan se uskyldig ut, men dette er faktisk veldig alvorlig og trist, og et helt klart brudd på kulturminneloven, som vi vurderer å anmelde, sier arkeolog og seksjonssjef ved Alta museum, Martin Hykkerud.

Han sikter til noen nye tegninger som ser ut som de er risset inn i steinen av barnehender, på et av helleristningsfeltene som stammer fra tidlig metalltid (2.000 f.kr - 300 e.kr). Helleristningene i dette feltet kan være opp mot 4.000 år gamle.

Feltet ligger nordøst for museet i retning Apanes.

Helleristningsfeltet har siden 1985 vært inne på UNESCOs Verdensarv-liste.

– Ser ut som at barn står bak

Tegningene som nylig ble oppdaget i Alta viser et rundt tre og en bil. Altså noe man slett ikke forbinder med tiden da helleristningene ble laget.

– Vi aner ikke hvem som har gjort dette, men det ser ut som at barn står bak, sier Hykkerud.

Hærverket anslås å ha skjedd mellom 9. og 16. juli, og da det ble oppdaget varslet museet umiddelbart Finnmark fylkeskommune, som har det øverste forvaltningsansvaret for kulturminner i Finnmark.

Fredag var arkeolog og rådgiver i plan-, kulturminne- og miljøseksjonen i Finnmark fylkeskommune, Kenneth Webb Vollan, på plass i Alta for å vurdere skadene.

Redd for mer skade

– Fylkeskommunen ser alvorlig på dette. Ikke bare er det et automatisk fredet kulturminne, det er også et fredet område og en viktig del av verdensarven, sier Vollan.

Hærverket ligger rett ved ristninger, og på samme bergflate som disse. De er godt synlige for alle som går forbi.

– Dette gjør at hærverket er verre enn vi hadde fått inntrykk av gjennom bilder, sier Vollan.

Det vil ikke bli satt i verk noen tiltak i forsøk på å få hærverket fjernet, da det kan medføre ytterligere skade på berget.

– Kanskje de forsvinner av seg selv, men hvor lang tid det vil ta kan ikke jeg uttale meg om, sier Vollan

– Heldigvis er bergarten i Hjemmeluft så hard at den tåler ganske mye. Men vi har felt i Alta som ikke er i samme situasjon – som i Kåfjord, hvor man kan gjøre uopprettelig skade bare man trår på det, bemerker Hykkerud.

Menneskelig trussel

Både Hykkerud og Vollan mener helleristningene i Alta er så godt tilrettelagt og har så mange informasjonstavler om hva som er rett og galt, at publikum bør skjønne at de ikke skal overtråkke grensene.

– Likevel ser vi at turister går på feltene for å ta bilder nærmest mulig og vi har hatt tilfeller der folk har syklet på bergene. Det er dumt, fordi det medfører slitasje. Den menneskelige faktoren er den største trusselen for helleristningene, sier Hykkerud, som samtidig innrømmer at arkeologer gjennom tidene har stått for de største skadene  på helleristningene.

– De har gjort tiltak i god tro, men så har det ført til ødeleggelser i stedet. Så nå er policyen at vi skal skynde oss langsomt, og at alt vi gjør skal være hundre prosent reversibelt.

Ingen selvfølge

Han skjønner at barn ikke har samme forutsetninger som voksne for å skjønne alvorlighetsgraden av sine handlinger.

– Derfor blir det viktig å oppfordre foreldre til å fortelle ungene hva som er rett og galt, og gjerne også formidle stolthet og kunnskap om den unike attraksjonen vi har i Alta. Det er ingen selvfølge at den blir liggende på UNESCOs verdensarvliste til evig tid, klargjør Hykkerud, som sier at museet har vært utsatt for lignende hendelser, om enn ikke ofte.

– Men èn gang kan gjøre ubotelig skade, advarer han.

Hykkerud medgir at det er et dilemma å skulle vise den unike arven frem for publikum, samtidig som man tar vare på den.

Vil vi ha gjerde?

– Vi jobber daglig med å vurdere om sikringen god nok, men vi har ikke lyst til å sperre av mer. Dette er en kulturarv som alle eier. Vi bare forpakter den så godt vi kan. Samtidig har vi sammenlingbare helleristningssteder i verden hvor det går vakter rundt og hvor det er store inngjerdinger. Men er det det vi vil, spør arkeologen.

Han har blitt møtt med spørsmål om ikke helleristningene som har vært her i 7000 år tåler litt slitasje.

– Vi skal huske på at hellerstningene kun har vært tilgjengelig slik som i dag i 30 år. Før den tid var de dekket av torv og jord. Så hvor lenge de blir å overleve i åpent lende er uvisst, fastslår han.

– Verst på Amtmannsnes

Det er imidlertid ikke feltet i Hjemmeluft som er mest utsatt for ødeleggelser fra menneskenes side. På Amtmannsnes kjøres helleristningene på med både moped og scooter.

I dette området ligger et av de mest spennende helleristningsfeltene ikke bare i Alta, men i hele verden, skal vi tro arkeolog Hykkerud.

Dessverre deler ikke alle denne fascinasjonen:

– Vi har dessverre opplevd en del hærverk og ugagn på feltene. Blant annet er det et problem at det kjøres scooter over feltene om vinteren og moped om sommeren. I vår oppdaget vi ferske mopedspor helt i kanten av det ene feltet, sier Hykkerud, som tillegger at det heldigvis ikke var skader på bergene.

Det spesielle med Amtmannsnes-feltet er ifølge arkeologen at utformingen er helt unik.

– Særlig måten menneskene er tegnet på er helt spesiell. Nesten litt sånn sjamanaktig og menneskefigurer med animanistiske trekk. De er også store, den største menneskefiguren er over to meter, forteller Hykkerud, om tegningene som er gjort i et litt annet tidsrom enn tegningene i Hjemmeluft.

– Vi lurer på om det kan ha dreid seg om en helt annen folkegruppe, sier han.

I motsetning til i Hjemmeluft, er det ingen tilrettelegging eller avgrensinger på Amtmannsnes.

– Vi har forsøkt å sette opp stengsler, men de ble revet ned og ramponert, forklarer arkeologen, som opplyser at det ble satt opp informasjonskilt ved feltene for noen år siden.

– Det var for å synliggjøre og bevisstgjøre folk om at her er det helleristninger, opplyser Hykkerud.

Et spesielt trekk ved helleristningene både på Nesset og i Hjemmeluft er at de kun kan sees i et spesielt lys.

– Det beste lyset er på morgenen og på ettermiddagen når lyset faller skrått inn. Mange ser ikke tegningene om dagen. Derfor vil vi oppfordre folk til å komme på nattevandringene når vi har dem, sier Hykkerud.

– Det er helt magisk, tilføyer arkeolog og rådgiver hos Finnmark fylkeskommune, Kenneth Webb Vollan.