– Arealet fyller dessverre ikke kravet til størrelse, sier Alta kommune, som foreslår at laget utvider samt vurderer samarbeid med Fefo.

– Jeg er sterkt skeptisk til den negative innstillingen, sier den erfarne elgjegeren Edvard Romsdal, som i saken har vært rådgiver for laget.

Han sier at Tverrelvdalen Grunneierlag her behandles urettferdig i forhold til Fefo. Et samarbeid med dem er også lite aktuelt, framgår det, særlig bunnet i den opplevde urettferdighet at selv om dyr felles på privateide jorder, så stikker Fefo av med pengene.

I Tverrelvdalen har grunneiere fått i stand et jaktbart tellende areal på 8.009 dekar. Men Alta kommunestyre fastsatte den 27. mars 2003 en forskrift hvor kravet er 12.000 dekar, som minsteareal for oppretting av elgvald, og samtidig som arealkrav for hver fellingstillatelse. Minsteareal fastsettes av alle kommuner med elgjakt, ut fra bestandstørrelse, produksjon og tellende areal til elgjakt. Kravet i nasjonal forskrift om forvaltning av hjortevilt er ufravikelig for oppretting av elgvald:

«Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å kunne godkjenne et vald som har mindre tellende areal enn det minstearealet som er fastsatt.»

Usikkert

Den noe kronglete formuleringen sier at selv om kommunen har lov til å fastsette ulike minsteareal for ulike deler av kommunen, så er det brudd på loven å redusere minstearealet for et område for så å godkjenne det som vald.

– Det betyr at det må en forskriftsendring til. Om dette vil føre til eget vald i Tverrelvdalen er usikkert, sier virksomhetsleder for miljø, park og idrett, Jon-Håvar Haukland, da det for tiden felles om lag 1 elg per 20.000 dekar i kommunen.

– Vi har i stedet anmodet dem til å utvide grunneierlaget, samt søke samarbeid med FeFo for tilgang på mer areal slik at forskriftens krav til valdstørrelse på 12.000 dekar kan innfris, sier Haukland. Samme anmodning står også i forskriften av 2003.

I henhold til krav

– Etter ditt faglige skjønn; har politikerne i Alta grunnlag for å endre forskriften, og slik redusere størrelsen på minstearealet som kreves for å opprette et vald?

– Dersom vi beholder prinsippet om et minsteareal for hele kommunen, så burde gjeldende minsteareal faktisk vært høyere enn det er i dag, sier Haukland.

Han sier det i Alta ikke har vært aktuelt å vurdere differensiert areal, da vi kun har en grunneier med godkjent elgvald. Og dersom forskriften skal endres, så må det gjøres i henhold til krav i hjorteviltforskriften og forvaltningsloven.

FeFo er eneste grunneier som i dag har vald i Alta kommune, de har 3.

– I disse 3 valdene har vi 17 jaktfelt, inkludert ett opplæringsfelt, sier utmarksforvalter Anders Aarthun Ims i Fefo.

Det mest spesielle ligger på Elvestrand/Aronnes, hvor Fefo på oppfordring fra kommunen, opprettet et jaktfelt slik at byelgen kunne tas ut av jegere i stedet for å måtte skadefelles av kommunen.

Komplisert

Noe av Romsdals kritikk retter seg mot dette jaktfeltet, hvor han mener det ikke er innhentet tillatelse fra grunneiere. Også i Tverrelvdalen oppleves situasjonen som innfløkt, får vi vite. Romsdal sier det slik:

– Fefo og Alta kommune vet at elgen jaktes og skytes på privat eiendom, men tvinger elgjegerne til å gå til hver enkelt grunneier for å skaffe seg rettigheter for jakt til tross for at de henter ut grunnavgiften når valdet tildeles. Det sier seg selv at dette er uhyre komplisert for den enkelte jeger som må tolke eiendomsgrenser med mer. For jegerne vil et privat grunneierlag gi ordnede forhold.

Jegere må ta initiativ

Aarthun Ims kommenterer dette slik:

– Isolert sett er Fefos areal på Elvestrand og Aronnes ikke stort nok til å gi grunnlag for et hensiktsmessig jaktfelt. Jegerne må selv skaffe skriftlig avtale mellom grunneiere og Fefo dersom de vil jakte. Jegerne må selv ta initiativ hvert år slik at arealene blir store nok, sier Aarthun Ims, som sier at dialog mellom jegere og grunneiere både før og under jakta forebygger konflikt.

– Grunneiere vil gjerne vite fra år til år hvem som skal inn og jakte. Dette gjør det vanskelig å få til en løpende avtale, sier han, og sier FeFo tar ingen grunnavgift i dette jaktfeltet, samt av deler av inntekten av jakta er tilbakeført til jegermiljøet som tilskudd til Alta elgjegerforening for innkjøp av jakttårn.

– Fefo er opptatt av å få til en helhetlig forvaltning av elgbestandene i Alta og er derfor positive til samarbeid med private grunneiere for å få dette til, sier Aarthun Ims.

Han sier at de for Tverrelvdalen har lagt spesiell vekt på å grundig informere jegerne om at jaktretten kun gjelder på Fefos eiendom.

God dialog

– Romsdal mener viltforvaltningen i Alta er ute av kontroll. Kommentar?

– Den påstanden stiller jeg meg uforstående til. Vi oppfatter at kommunen ønsker en helhetlig forvaltning av elgen i Alta, og det samme gjør vi i Fefo. Jeg syns vi har et bra opplegg, med bestandsplan utarbeidet i samråd med kommune og brukerforeninger, plan for årlig uttak, årlige bestandsplanmøter der bestandssituasjonen og tiltak vurderes fortløpende, samt god dialog med jegerne, sier utmarksforvalteren.

Årets fellingskvote for Alta er på 38 dyr.

Haukland presiserer at den viltforvaltningen som involverer Alta kommune, i hovedsak innebærer forvaltning av elg. Han vektlegger at bestandsplan for elg er utarbeidet av Fefo, i samarbeid med representanter for Alta Jeger og fisk, Alta Elgjegerforening og kommunen.

  •  Søknaden fra Tverrelvdalen Grunneierlag skal opp i hovedutvalget for næring, drift og miljø i neste uke. De fleste kommuner behandler slike saker i en politisk oppnevnt viltnemnd, noe Romsdal sterkt anbefaler at Alta også oppretter.