På oppdrag fra Miljødirektoratet har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utarbeidet en omfattende rapport (ekstern lenke) rundt både mengde (gyting og fangst) og genetisk kvalitet blant de forskjellige laksebestandene i Norge.

Denne viser at det står svært dårlig til med mange av de norske laksebestandene.

– Dette er alvorlig

En av elvene det nå slås alarm rundt er Altaelva. For til tross for at det er nok gytefisk og mye laks å fiske på i Alta, så er det nå vist at det er et stort innslag av gener fra oppdrettsfisk i altalaksen.

Under kategorien «genetisk integritet» får Altaelva stempelet «dårlig».

– Dette er alvorlig. Det er absolutt grunn til å være bekymret på altalaksens vegne, sier Torbjørn Foresth, seniorforsker i NINA og leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning til Altaposten.

Han utdyper hvorfor:

– Den genetiske integriteten til altalaksen er truet. Vi ser klare tegn til innblanding av gener fra rømt oppdrettsfisk. Elva er i seg selv godt forvaltet, noe som gjør at man når gytebestandsmålene. Men det viser seg at det er en klar, genetisk innblanding fra rømt oppdrettsfisk. Her snakker vi om fisk som ser vill ut, men som har foreldre eller besteforeldre som har vært oppdrettsfisk.

– Funnene viser at det har skjedd en hybridisering mellom oppdrettslaks og villaks i Alta. Det har allerede skjedd, og vi har allerede fått en innblanding som vi ikke ønsker, sier Forseth.

Klarer seg dårligere?

– Hvorfor er det så farlig med litt endrede gener i en laksebestand?

– Kunnskapen vi innehar tilsier at innblanding av gener fra oppdrettsfisk virker negativt på bestanden som helhet. Og når man snakker om en relativt stor genetisk innblanding i et så stort og viktig laksevassdrag som det Alta tross alt er, da blir det fort svært alvorlig. Vi vet at laksebestander i et gitt vassdrag er tilpasset livet i akkurat dette vassdraget. Det påvirker hvordan bestandene er. Eksempelvis er Altaelva kjent blant annet for spesielt storvokst laks, med stort innslag av laks over 20 kilo. Det finner du ikke mange steder. Selv om eksempelvis Repparfjordelva ligger like ved, så er laksen her helt annerledes enn i Alta. Slike særtrekk har bestandene fått over mange generasjoner, og nå er de i ferd med å få en innblanding fra oppdrettsfisk, som i realiteten er tilpasset et liv i kar og merd. Disse har helt klart andre egenskaper enn den fisken du finner i Altaelva, sier Forseth, og fortsetter:

Uønsket blandingslaks

– Altalaksen er kjent som korte, store kubber som gjerne blir relativt tunge. Kan slike genetiske særtrekk forsvinne?

– Det vet vi ikke, men når man blander inn fisk med helt andre gener, så sier det seg selv at det ikke er bra for bestanden. Vi ser tegn på at den opprinnelige altalaksen over tid erstattes av en blandingslaks man ikke ønsker. Resultatene fra forskningen sender et meget alvorlig signal som bør tas på alvor.

Forseth understreker at man fra myndighetenes side har sagt klart ifra om at hver enkelt bestand skal tas vare på, ikke bare laksen som art.

– Å ta vare på laksen som art er ingen problem, hvis man har en holdning om at «laks er laks». Men å holde den genetiske kvaliteten oppe i hver enkelt bestand, det er en stor jobb.

Rømmingene får skylda

Årsaken til at det står dårlig til med flere norske elver er ifølge forskerne rømminger fra oppdrettsanlegg:

– Når vi hvert år, over 20-25 år, får mye rømt oppdrettsfisk inn i gytebestandene våre, så påvirker det det genetiske materialet, sier han.

– For Altaelvas del har det vært oppdrettsfisk i Altafjorden i over 20 år. Vi vet at det har skjedd flere rømminger over mange år, og det kan være dette vi ser konsekvensen av her.

Må gjøre noe med problemet

Forseth håper man nå kan vri diskusjonen vekk fra hva man skal gjøre etter at rømminger har funnet sted, til hvordan man kan hindre at rømminger overhodet finner sted.

– Å diskutere hvilke innsamlingsmetoder man skal bruke og om innslaget av oppdrettsfisk er 2 eller 4 prosent, er i grunn en overflødig diskusjon. Når vi nå ser et så klart genetisk signal i eksempelvis Altaelva, om at villfisk har gytt med oppdrettsfisk, så må vi gjøre noe med problemet, med selve årsaken. Og årsaken er utvilsomt at det fortsatt rømmer for mye fisk. For en så stor bestand som altalaksen sin del, så er det rett og slett ingenting annet å gjøre enn å stanse den rømte oppdrettsfisken fra å komme hit. Og for å stanse rømt oppdrettsfisk fra å komme inn i elvene våre, så må hindre at rømminger i det hele tatt finner sted. Det vil være det eneste som nytter.

– Oppdrettsnæringen har blitt flinkere de siste årene, det produseres mer fisk samtidig som det er blitt mindre rømminger. Men vi frykter at dette ikke er nok. Vi står i fare for å tape flere av de unike, norske laksebestandene våre, avslutter han.