Klemets slaghistorie gir CT

– jeg er glad for å ha bidratt til at det blir utplassert CT i Alta.

ET SPILL OM LIV OG DØD: Tidligere Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta mener akuttilbudet som innbyggerne i hans del av Finnmark får er gambling med liv og helse.  Foto: Arkivfoto

nyheter

Den tidligere ordføreren i Kautokeino er nøkkelen som har åpnet for at CT-skanning blir en del av tilbudet når Alta nærsykehus åpner dørene i 2017. For 12 år siden ble Hætta rammet av slag. Med svært sterke hodesmerter og akutt behov for behandling ble Hætta sendt med ambulanse 300 killometer, fra Kautokeino til Hammerfest.

– Det er nok bare i Finnmark et sånt akuttilbud blir godtatt av befolkning og helsemyndigheter. Derfor er jeg glad for å ha bidratt til at det blir utplassert CT i Alta, noe som betyr at et første steg i akuttbehandlingen kan igangsettes her, før videre transport til UNN og Tromsø, påpeker eks-ordføreren.

Konfronterte Høie

Den dramatiske ambulanseturen for Klemet Erland ble godt kjent da han sist høst sto fram i NRKs riksdekkende valgsending og fortalte om hvordan akuttberedskapen per i dag er i hans del av Finnmark. Han brukte egen opplevelse fra 2004, da han ble rammet av hjerneslag for å synliggjøre hvordan akuttberedskapen er i hans del av Finnmark. I Alta-regionen er det 25.000 innbyggere som vil tape timer med avgjørende behandlingstid ved akutt sykdom og skade, eksempelvis hjerneslag. Årsaken er at nærmeste indremedisinske akuttilbud er ved sykehuset i Hammerfest, her er også den eneste CT-maskinen i Vest-Finnmark.

Helseminister Bent Høie, som var med i debattprogrammet, lovte på direkten at pasienter som Hætta i framtiden, skal slippe den lange turen til Hammerfest, og få akutthjelp i Alta.

Det er et tiltak lege og tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo mener må komme som en del av Alta Nærsykehus. I utbyggingsplanene er det satt av plass til CT, men fortsatt ikke bestemt om maskinen skal plasseres her.

– Det er en selvfølge at det må komme et CT-tilbud i Alta, og vi kan ikke vente.  Uten dette tilbudet kan det få svært alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker som rammes av hjerneslag, sier Alta-lege Olav Gunnar Ballo.

Han ber politikerne i kommunen sette utplassering av CT i toppen av lista over tiltak som må på plass for å gi innbyggerne et forsvarlig tilbud.

Intervjuet av utvalg

Alt tyder på at Høie innfrir løftet han ga i høst, i alle fall for pasientene som kan hjelpes av at CT-tilbudet blir desentralisert. Helseministeren la i høst fram Nasjonal  Helse- og Sykehusplan. Den er blant annet basert på en stortingsutredning NOU 2015: 17 «Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus».

– Jeg er litt stolt av å ha bidratt til at utvalget har nevnt utplasseringen av CT i Alta spesielt i utredningen. Uten at mitt navn er kommet på papiret tror jeg utvalget lyttet til det jeg fortalte under et intervju foretatt av utvalget i to omganger. Jeg føler at min historie ble lyttet til, påpeker Hætta.

I NOU-en heter det:

«Utvalget er kjent med at det i Alta er planer om anskaffelse av MR, men en MR kan ikke bli et verktøy for akutt hjerneslagdiagnostikk. En stasjonær CT maskin på Ål kan betjenes av vakthavende lege i Øvre Hallingdal legevakt på Ål eller anestesilegen som har vakt på Luftambulansebasen på Ål, som er samlokalisert med legevakten. I Alta er det også naturlig at en CT-maskin lokaliseres ved legevakten. Det trengs ingen radiograf for å gjennomføre en CT-undersøkelse, slik at utgiftene vil begrense seg til innkjøp og vedlikehold av CT-maskin. »

At Hætta ble kontaktet av utvalget kan nok tilskrives debattprogrammet, men kanskje like viktig at en av legene som var hentet inn til utvalget var tidligere Kautokino-politiker Barbro Lill Hætta. Legen har jobbet ved sykehus utenfor Finnmark, men kjenner problematikken  fra hjemkommunen svært godt.

Bomtur til Hammerfest

For Hættas del sluttet ikke reisen i Hammerfest og sykehuset her. Han ble sendt videre til UNN, hvor det ble igangsatt nødvendig behandling.

– Jeg hadde helt opplagt en masse flaks, men for andre kan timene som jeg tapte få helt andre og svært alvorlige følger. Det kan være snakk om liv eller død, slik jeg forstår det, forklarer Hætta som kommer med et klart ønske:

– Håpet er at det også blir slutt på bomturene til Hammerfest. Det er en gambling med liv og helse.

Ambulansefly

Den tidligere ordføreren gjennom tre perioder mener det er helt nødvendig å bygge opp akuttilbud i Alta som kan bistå, eksempelvis når det er snakk om hjerneslag eller alvorlig hjertesykdom. Samtidig har han et spesifikt ønske for innbyggerne i Kautokeino.

– Kautokeino har dårligere reaksjonstid enn vi hadde for 20 år tilbake. Da var flystripa i Kautokeino åpen, noe som ga mulighet for ambulanseflytransport. Med den avstanden vi har til sykehus må mye takles i ambulansebilen. Faktisk er det svært mange Kautokeino-innbyggere som er født i ambulansebil på vei til fødestue eller fødeavdeling, påpeker Hætta.

Han mener legevakta og primærhelsetjenesten i Kautokeino fungerer svært godt, og gir de som jobber her mye av æren for at det tross alt går bra selv om sykehuset er nærmere 30 mil unna.