Det skriver Dagens Næringsliv, som har tilgang på vedtaket i Miljødirektoratet. Der heter det at Nussir får tillatelse til sjødeponi for gruveslam i Repparfjorden. En rekke miljøorganisasjoner har lovet kamp hvis den nasjonale laksefjorden blir brukt til deponi.
Direktør Øystein Rushfeldt har arbeidet med gruvedrift i Kvalsund de siste syv årene og søknaden om utslippstillatelse ble sendt inn allerede i 2011. Han er lettet og fornøyd.
– Det er ekstremt gledelig og definitivt på høy tid. Bra at dette ble avklart før jeg ble pensjonist, er den ironiske kommentaren fra Rushfeldt.
Til Radio Alta tirsdag morgen sier Rushfeldt at dette er en stor dag også for Kvalsund:
– I gruveverdenen er dette et mellomstort prosjekt, i norsk målestokk er Nussir blant de største og for Kvalsund og Vest-Finnmark er dette et enormt prosjekt. Det er deet største utbyggingsprosjektet som noen gang har funnet sted i Kvalsund, sier han.
– Sammenlignbart med det som har hendt i Hammerfest i nyere tid?
– Ja, i relativ størrelse er dette like stort for Kvalsund som Melkøya var for Hammerfest, sier Nussir-direktøren.
Målløs ordfører
Ordfører Terje Wickstrøm (Ap) mener dette er tidenes julegave til kommunen og innbyggerne. Samtidig frykter han splittelse i befolkningen.
– Jeg er nesten målløs. Dette er ekstremt viktig for folk, sier ordføreren til DN. Det blir anslått at gruve kan gi 150 arbeidsplasser.
Både laksefiskere og miljøorganisasjoner er sterkt kritisk til at en nasjonal laksefjord med gytetorsk skal brukes til et slikt formål. 2.700 har undertegnet på underskriftslista mot dumping av gruveslam i fjorden.
Garanterer for miljøet
Overfor Radio Alta sier Nussir-Rushfeldt at han tror motstanden fra naturvernere, fiskerier og lakseinteressenter vil fortsette en god stund til.
– Jeg forventer at debatten fortsetter helt til vi er i gang med drifta og får vist at dette går bra. Da vil diskusjonene stanse. Jeg har jobbet hele livet med slike deponier, og for meg er det helt klart uproblematisk å garantere at både laks og annen fisk vil trives godt i Repparfjorden også når vi har vært i drift i lang tid.
– Men før vi får vist dette vil det bli protester, og eventuelle demonstranter vil uansett tas godt imot av oss, jeg tror det er bedre at vi stiller med kaffe og et varmt pledd, og åpner for diskusjoner med de som engasjerer seg i saken. Vi må være åpne for å tåle et slikt engasjement, sier Rushfeldt.
Spår start tidligst i 2017
– Når er dere klare til å sette i gang?
– Nå må vi først tilbake til kapitalmarkedet, som har stengt oss ute grunnet den store usikkerheten som har vært forbundet med prosjektet. Det vil bli en stor jobb med mye reising, men når vi har sikret tilgang på ny kapital - da starter vi arbeidet med prosjekteringen. Detet vil nok ta omkring et år, så en utbyggingsbeslutning vil neppe foreligge før uti 2017. Etter det kan vi begynne å sprenge fjell, sier Rushfeldt.
– Finnes det fortsatt skjær i sjøen?
– For meg har det vært 6-7 år med hardt arbeid, som bare vil fortsette. Det har vært og vil fortsatt være en knallhard oppoverbakke for oss, men vi skal få dette til, sier Rushfeldt.