Birgits nabo, Linda Merethe Isaksen, foreslår å gi en julestjerne til henne. Linda har argumentene klare for hvorfor.

– Birgit  er min nabo, og hun er en type som alltid er på tilbudssiden når man trenger hjelp av noe slag. Jeg har ikke selv nær familie her i Alta som jeg kan ty til, men kan alltid regne med Birgit, sier Linda.

– Skal jeg få Altapostens julestjerne? Nå ble jeg helt satt ut. Normalt er jeg ikke så stille, men her ble jeg målløs, sier Birgit Hansen.

Og leker litt med ordspillet fra Flatlands gamle TV-suksesser, der tause Birgitte opptrådte.

– Nei, dette var hyggelig i en travel hverdag, sier saksbehandleren hos NAV i Alta som ble skikkelig overrasket da hun ble bedt om å stille opp i mottaket hos NAV, straks hun var ledig.

Passer huset

– Birgit passer huset, ser etter ungene, hun stiller opp hvis vi trenger det. Vi har vært naboer i tre og et halvt år og allerede da vi flyttet inn i huset ved siden av henne og startet med oppussing, var Birgit der som et utrolig ja-menneske, sier Linda Merethe.

Og legger til at selv om Birgit har full jobb og to barn i småskolealder, så trør hun til.

Hun forteller historien fra i sommer da en ung mann med bar overkropp og rastafletter svingte innom huset til Birgit.

– Jeg måtte be mannen min gå og se etter hvem dette var, som lusket rundt i nabolaget, sier Linda.

Birgit forklarer:

– Søstra mi og mannen hadde tatt på to haikere i Kautokeino, de var skinne blakk, uten mat, det regnet og var heller trasig, så da lot jeg dem overnatte i tilbygget. Ikke skulle de til Nordkapp heller, de skulle bare sørover og hjem, sier Birgit. Hun kjøpte mat til dem og lot dem få tak over hodet til de skulle dra.

Advarer fartsfantomer

– Ja, også tok du deg av de to damene som hadde punktert motorsykkelen sin, sier Linda.

– Ja, dem var det sønnen min som hadde truffet på Transfarelv, den ene litt skadd etter velt og med litt skade på sykkelen. Så sønnen min hentet sykkelen deres på henger og de to ble værende over helga til de fikk ordnet MC-en. Som takk sendte de meg etterpå en pakke fra Tsjekkia med noe ost, filmer til ungene og forskjellig, forteller Birgit.

– Hun sier alltid «man må jo kunne hjelpe», kommenterer Linda.

Og så snakker de to naboene om dem som kjører altfor fort i Åslia.

– Det er bilførere og mopedførere. Unge og gamle, og hvis vi får tak i nummer og navn på dem som grisekjører der hvor ungene våre går til og fra aktiviteter, så ringer vi dem det gjelder. Da får de sjansen til å be om unnskyldning og så må de love å ikke kjøre slik mer. Gjør de det, så ringer vi politiet neste gang, sier Birgit Hansen.

– Egentlig skulle vi hatt fartsdumper i Åslia også, for det er så som så med respekten for fartsgrensa, sier Linda Merethe Isaksen, glad over å kunne overraske sin nabo med en julestjerne.

– Det virker som hun har god plass til alle andre i livet sitt, selv om hun har to småskoleunger som hun er alene med. Det betyr veldig mye for meg å vite at jeg har en nabo som bryr seg og som stiller opp, hvis man trenger hjelp, avslutter Isaksen.