Landslinje kan bli lagt ned

Får fylkesrådmannen viljen, legges yrkessjåførlinja i Alta ned.

NY KAMP: Tidligere seksjonsleder Ole-Johan Hætta opplevde mange angrep på yrkessjåførlinja da han var seksjonsleder. Nå er han over i pensjonistenes rekker, men roper ut en kraftig advarsel til fylkeskommunen som vil legge ned landslinja for å spare penger. (Arkivfoto)  

nyheter

– Helt hull i hodet. Dette er den rimeligste, og en av de viktigste, utdanningene til fylkeskommunen, slår tidligere seksjonsleder ved yrkessjåførutdanningen ved Alta videregående skole, Ole-Johan Hætta.

Merkelig forslag

Han får full støtte hos Høyres medlem fra Alta i  hovedutvalget for kompetanse i Finnmark, Kristen Albert Ellingsen. Han har null forståelse for at suksessutdanningen i Alta skal brukes til å saldere et stramt 2016-budsjett.

– Blir denne landslinjen borte, mister Alta og Finnmark et viktig og populært tilbud, og de elevene som i dag benytter seg av tilbudet må søke seg til et av de andre 10 tilsvarende tilbudene i landet. For meg er dette en viktig sak både for ungdommen i regionen, men også næringslivet som er helt avhengig av elever med den kompetansen sjåførutdanningen gir. En nedleggelse i Alta vil jo også føre til en nedgang i utdannelseskapasiteten på et område med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Nei, dette forstår jeg ikke, klargjør Ellingsen.

Tøff kamp

Den tidligere seksjonslederen Ole-Johan Hætta er klar når Altaposten tar kontakt. Det har vært mange tøffe kamper for å beholde linja. De tidligere slagene og angrepene mot linja i Alta har kommet fra regjering og utdanningskomité.

– Det nye er at Finnmark nå selv foreslår nedlegging. Dette er landslinje som Staten finansierer i all hovedsak. Derfor har det vært en kamp for å beholde statusen som landslinje, og nå når linja både har vist sin berettigelse og har fått en sikker finansiering, er det altså fra skolefaglig hold i Finnmark hvor en foreslår nedleggelse. Og det for å spare penger. Forstå det den som kan, sier Ole-Johan, som for noen år siden gikk over i pensjonistene rekker i trygg visshet om at kampene var  over for å redde yrkessjåførutdanningen. Han tror at en nedlegging av linja i Alta kan koste mange dyrt.

– Alternativet for mange er å ta førerkortene og skaffe seg nødvendig papirer for utøve yrket gjennom private tilbud. Det kan koste opp mot 150.000 kroner.

Populær linje

Yrkessjåførlinje i Alta gir et tilbud til 48 elever hvert år, fordelt på to opptak. De siste årene har det vært 100-120 søkere til de 24 praksisplassene, noe som i selg selv viser hvor sterkt behov det er for et slikt tilbud. Ifølge sakspapirene til budsjett og økonomiplan vil fylkeskommunen spare sin andel av de årlige driftskostnadene. Staten dekker vel fire millioner kroner og fylkeskommunen har en andel på 0,5 millioner kroner. I 2016 mener fylkesrådmannen å spare 250.000 kroner, det vil si halvårsvirkning fordi tilbudet består fram til høsten 2016.

SIER FRA: Høyres Kristen Albert Ellingsen håper å vekke politikerne fram mot fylkestingets behandling av budsjett og økonomiplan der et av forslagene for å spare penger er å legge ned yrkessjåførutdanningen.  

 

– I tillegg til å fjerne et viktig tilbud på toppen av transportfagene fra Finnmark, vil en også oppløse et veldig godt fagmiljø med syv ansatte. Kan ikke se at dette på noen måter kan være god samfunnsøkonomi, eller at det finnes noen gode grunner for å støtte dette forslaget, sier Kristen Albert Ellingsen.

– For dårlige lokaler

Opplæringssjef i Finnmark, Listbeth Sandtrøen, sier at fylkesrådmannen frykter høye vedlikeholds- og investeringskostnader knyttet til linja i framtiden, og at det er hovedbegrunnelsen for å legge ned linja.

«Det er i tillegg til hovedskolen en eiendom på Lathari hvor landslinjen for yrkessjåfører holder til. Bygningsmassen her er gammel og medtatt og står ovenfor et omfattende vedlikeholdsbehov i fremtiden.», heter det i saksframlegget.

Det imøtegås av både Hætta,  Ellingsen og andre Altaposten har vært i kontakt med.

– Teoriundervisningen foregår ved hovedskolen i veldig gode lokaler. Verksted- og garasjebyggene på Lathari holder mål, og linja har tradisjonelt hatt veldig godt transportmateriell, som er det viktigste «klasserommet» for yrkessjåførutdanninga, påpeker Olje-Johan Hætta.

– Har vært i kontakt med ansatte som er tilknyttet sjåførutdanningen, og de stiller seg undrende til en slik argumentasjon om dårlige forhold. Bygget er oppført i betong/stein-elementer, og dermed vedlikeholdsfritt utvendig. De ansatte beskriver et bygg som innvendig er i bra stand – noe som gjør at de ikke kjenner seg igjen i fylkesmannens beskrivelse i saksfremlegget, er Kristen Alberts Ellinsen innvending.

– Behøver ikke lokal utdanning

Opplæringssjefen mener det er unødvendig med yrkessjåførutdanning i Finnmark.

– Yrkessjåførutdanningen er å finne på 11 stedet i landet, og det er landslinjer. Det betyr at det er gode muligheter for ungdom fra Finnmark å få tatt utdanningen selv om resultatet blir at linja i Alta legges ned. Så lenge det er landslinje vil elever fra Finnmark konkurrere på like vilkår, og fylkeskommunen må heller ikke betale for elevplasser, forklarer opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen.

Hun mener at dette er forhold som gjør det naturlig å se på yrkessjåførutdanningen når en må spare penger.

– Men fylkeskommunen sparer jo småpenger på å legge ned linja, så lenge Staten stiller opp med nesten full finansiering?

– Ja, det er riktig at Staten betaler mesteparten, men med nedslitte lokaler på Lathari vil det være nødvendig med økt vedlikehold og nye investeringer. Det kan koste mye for fylkeskommunen, og når vi må kutte er det lettere å kutte et sted der elevene fra Finnmark fortsatt er sikret å kunne få denne type utdanning, selv om den ikke finnes innenfor fylkesgrensene, påpeker Sandtrøen.

Ifølge tidligere seksjonsleder Ole-Johan Hætta er det kun i Alta og Melbu hvor det tilbys ykressjåførutdanning som offentlig tilbud.

– Transportnæringen er svært viktig i utviklingen av Finnmark, og jeg tør påstå at ykessjåførutdanningen både har gitt fylket gode sjåfører og næringslivet svært kompetent etterspurt arbeidskraft. For egen del er jeg pensjonist og har ingen personlig interesse i saken, men for Finnmark er dette en svært viktig sak, sier Hætta.