– Det jobbes med fôret

Planteolje i oppdrettslaks reiser spørsmål ved helseeffekt.
nyheter

– Ingen ønsker at oppdrettslaks skal bli en viktig kilde for planteoljer med høyt innhold av omega-6, og det jobbes med fôret, sier Bente Torstensen, forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES i Bergen.

Hun bekrefter at andelen marint omega-3 er redusert med 60 prosent på 20 år, slik professorene Willy Nerdal og Olav Kvalheim har uttalt til Altaposten. Men selv om oppdrettslaksen i dag har like mye omega-6 som omega-3, hvorav under halvparten av omega-3 kommer fra planteoljer, så vil Torstensen stadig kalle den sunn og en god kilde til marint omega-3.

Overdrivelse?

– Helsemyndighetene anbefaler samtlige omega-3 fettsyrer som sunne også ved høyt inntak, også de fra planter. Når det gjelder omega-6, så anbefaler helsemyndighetene at vi spiser omtrent 20 gram av disse fettsyrene om dagen. I et vestlig kosthold er det enkelt å få for mye omega-6, og da er det riktig at mengden bør begrenses. Men andelen vi får fra oppdrettslaks er svært liten. Bidraget av omega-6 fra oppdrettslaks for den norske befolkningen er under tre prosent, sier Torstensen.

Hun peker også på den vanlige misforståelsen om at «jo mer jo sunnere.» Er behovet for næringsstoff dekket, så trenger du ikke mer, minner hun om. Et daglig inntak av 0,25 gram EPA og DHA forebygger hjerte-karsykdom hos friske personer, noe som er godt dekket ved jevnlig inntak av fet fisk som laks. Likevel, oppdrettslaksens bidrag til omega-6 er et viktig spørsmål, sier hun.

Vill har nær null

– I fjor konkluderte vitenskapskomiteen for mattrygghet med at bidraget av omega-6 fra oppdrettslaks er ubetydelig i forhold til totalkostholdet. Lager du en dressing på soya- eller solsikkeolje, vil hovedmengden av omega-6 komme her, sier Torstensen, som bekrefter at en villaks fra Mikkeli inneholder veldig lite av de vegetabilske oljene vi finner i artfrenden fra mærdene.

– De viktigste kildene til omega-6 kommer fra soya og solsikkeolje. Vi bruker disse oljene i matlaging, og vi får dem i oss fra dyrene vi spiser, fordi fôret gjerne inneholder fett fra blant annet soya og solsikke, sier hun.

Mest rapsolje

Torstensen opplyser at moderne fiskefór typisk består av 70 prosent vegetabilsk, og 30 prosent marint.

Også fisk har behov for næringsstoffer, og fórpellets inneholder slike. Den har fiskemel, soyakonsentrat og maisgluten for proteinenes del, og planteolje og fiskeolje for fettet eller energiens del. Karbohydrater er ugunstig for laksen, og fjernes fra råvarene. Vitamin- og mineralmiks tilsettes, og voila, gourmetmat for laksen. Samt for ørreten, som fôres i samme regime og betraktes som kostholdsmessig likeverdig.

– Laks og ørret trenger mye energi for å vokse godt, sier Torstensen, og dette får den i all hovedsak fra rapsolje. Vi spør hvor stor prosentandel rapsolje det er i en fôrpellet, og selv om tallet varierer mye fra produsent til produsent, vil et vanlig gjennomsnittsfôr ligge på rundt halvparten rapsolje og halvparten fiskeolje, sier hun.

Delte meninger

Torstensen minner om at rapsolje er lavere på innhold av omega-6 enn soyaolje og solsikkeolje, og er den oljen hun selv foretrekker til matlaging.

I kostholdsverdenen og på nettet er meningene delte om hvor sunn de ulike oljene er, uansett er rapsolje svært anerkjent og brukt, og samtidig en meget viktig komponent i fôret også ved landbasert oppdrett av dyr.

– Som for oss mennesker trenger laksen i tillegg marint omega-3, og det får den fra fiskeoljen i fôret, sier forskningsdirektøren.