Hege E. Johansen"/>

Iceman Is bergtok publikum

Fantastiske lyder av is smeltet publikum i kulda utenfor museet i går kveld. Terje Isungset hadde så definitivt vinteren på sin musikalske side.

ET SPILL AV FARGER: Et imponerende spill av lyder, farger og bevegelser begeistret publikum utenfor museet i går kveld. (Foto: Hege E. Johansen)  Foto: Hege E. Johansen

PERFEKT SAMSPILL: Joiken fra Sara Marielle Gaup passet helt perfekt til Terje Isungsets musikk. Sammen tok de oss med inn i en musikalsk, mystisk og isete verden.  Foto: Hege E. Johansen

FIKK EGEN JOIK: Åse Kleveland ble svært glad da hun fikk sin egen joik. Kanskje kan den varme tærne mine og, smilte hun og tok like godt en joik sammen med far og datter til ære for fotografer og publikum.  Foto: Hege E. Johansen

kultur

– Dette er en risikosport, sa Isungset alias Iceman Is før han i regi av Rikskonsertene pakket isbilen og tok instrumentene med seg ut på klodens første isturné.

En del av kretsløpet

Og etter å ha opplevd den imponerende og trollske premierekonserten i Alta i går kveld forstår vi hva han snakker om. Å turnere landet rundt med instrumenter av «krystall» kan vi bare anta må være en utfordring. For som Isungset selv sier trenger all jordens liv vann, og nettopp tanken på vannet som en del av kretsløpet, er noe som inspirerer perkusjonisten. I går opplevdes lydene av frosset vann som en del av kretsløpet der og da – vi turte nesten ikke puste i frykt for at noe skulle gå i stykker.

Naturkreftene bestemmer

Isungset vil gi publikum en estetisk totalopplevelse, der musikken til dels styres av noe så uforutsigbart som været. Materialet må vissnok være av perfekt kvalitet og det bør heller ikke være for kaldt. Hva som regnes som for kaldt når det kommer til klangen i is, vites ikke, men kaldt nok var det i alle fall til at tærne våre visnet og blekket i penna ble til stål. Men de tryglende ti i skoene måtte pent finne seg i å bli oversett av fengslende lyder fra Isungsets spektakulære, musikalske installasjon og smidige bevegelser bak dinglende isblokker.

Et øyeblikk tok vi oss i å bekymre oss for at musikeren skulle få neglebitt. Men kulde og nakne fingertupper mot «istrumenter» så ikke ut til å dempe Isungsets dype konsentrasjon og glede av joiken fra Sara Marielle Gaup. Heldigvis tok han vottene på når han grep tak i «trommestikkene», som selvsagt også var av samme iskalde materiale.

Perfekt samspill

Og intet kunne vel passet bedre til de mystiske og nærmest surrealistiske istonene enn joiken fra Sara Marielle Gaup, som forøvrig er fra Kautokeino kjent fra gruppa Adjagas. Hennes fantastiske, myke stemme stod perfekt i kontrast til musikken der samtlige instrumenter var laget av is. Sammen tok Isungset og Gaup oss med dypt inn i isfjell, langt inn på vidda og til fjerne, knirkende isbreer der både naturkrefter og overtro føltes virkelig. Flere av joikene hadde faren hennes, Ante Mikkel Gaup, laget. Og for å gjøre litt ekstra stas på direktøren i Rikskonsertene, Åse Kleveland, hadde duoen laget en egen joik til ære for dama som nærmest selv minnet om en isdronning under sin innledning av konserten.

– Vi er faktisk akkurat ferdig med joiken. Den ble vel ikke ferdig før nå i ettermiddag, lo Sara Marielle før hun sammen med faren framførte en glad joik om «Åse».

Ble imponert

Mange hadde møtt fram for å få med seg den spesielle konserten i kulda. Det var helt fullt framfor den lille scenen og det hersket ingen tvil om at publikum lot seg fascinere av det de fikk se og høre. Vi ønsker Isungset lykke til videre på turneen og krysser fingrene for været holder. Det ville være trist om en slik opplevelse smeltet.