Lars Richard Olsen"/>

- Naturen ikke så viktig som vi tror

Førsteamanuensis Mai Camilla Munkejord vet hvorfor du blir boende i Finnmark.

  Foto: Tom Skoglund

  Foto: Lars Richard Olsen

kultur

Etter å ha jobbet de siste årene med sin doktorgradsavhandling har Mai Camilla Munkejord sammenfattet sine funn i boka Hjemme i Nord. Her prøver hun blant annet å svare på hvorfor folk flytter til Finnmark - og ikke minst hvorfor vi blir boende.

Et av funnene som kanskje vil overraske mange er at naturen og naturopplevelsene ikke er så viktige for folk som man kanskje skulle tro.

- Naturen har relativt liten betydning for hvorfor folk flytter til Finnmark. Natur har man over alt, tenker mange, sier Munkejord.

Hun forteller også at bruken av naturen heller ikke er så utstrakt som vi liker å tro.

- Mange av dem jeg snakker med nyter like gjerne naturen fra kjøkkenvinduet.

I sitt arbeid med doktorgraden tilbrakte hun mange måneder i Vadsø og Havøysund hvor hun intervjuet folk om det å bo nordpå.



Kulturen viktig

I boka presenterer hun ulike historier fra informanter som forteller hvorfor de flyttet motstrøms og kom til Finnmark.

- Mange sier at det er jobben som fikk dem hit. Men de interessante svarene fikk jeg da jeg spurte hvorfor de søkte jobb i Finnmark og ikke et annet sted. Da fikk jeg vite at det kan være tilfeldige møter med mennesker fra Finnmark, treff, minner fra barndommen om en bestefar som fortalte om å delta i fiske på finnmarkskysten, ferieopplevelser eller kanskje en forestilling fra Honningsvågrevyen.

Kulturopplevelser er ikke bare en grunn til at man flytter til Finnmark, det er også en grunn for å bli.

- Sosiale møteplasser som skaper tilhørighet og fritidstilbud er viktig. Jobb og et variert arbeidsmarked vil være avgjørende for å få folk til Finnmark og holde på dem, men samtidig er festivaler, musikktilbud og så videre helt nødvendig for å skape bosteder folk vil være på, sier førsteamanuensis Munkejord.



Dialektaksept

Måten lokalsamfunn møter innflyttere på er også avgjørende for om man blir i Nord.

- Myten om de rurale strøkene fikk ikke jeg bekreftet i Vadsø og Havøysund. Innflytterne møter ikke sidrumpete og navlebeskuende gamle gubber, men snakket i stedet om åpenhet og inkludering. De valgte å bli fordi de følte seg inkludert på det nye bostedet, sier Munkejord.

Alta har utfordringer i å skape en inkluderende stedsidentitet.

- Her har man en stor jobb. Man må gjøre det sånn at man kan være en altaværing selv om man ikke har familiehistorien herfra. Det må være nok å jobbe og bo på stedet, sier hun.

Munkejord har også sett på kjønnsidentiteter og forteller at mange forteller at dette er mer fleksibelt enn de trodde før ankomst i Finnmark.

- Samtidig er det viktig å jobbe for utvidede spillerom. Det må være lov å bryte kjønnsrollemønstrene.



Blir fordi man kan dra

Et kapittel i boka handler om reisevirksomhet og tilknytning til flere bosteder. Det å ha muligheten til å kunne dra bort, kan i mange tilfeller gjøre at folk blir.

- Stadig flere veksler mellom flere hjem. I tillegg til hytta har noen en leilighet i Syden. I framtiden snakker man kanskje om å ha to hovedhjem. Det blir en utfordring man må se på når det gjelder skattelegging.

Munkejord har ingen klar resept på hvordan man i kommunene og fylket skal jobbe for å motarbeide fraflytting.

- Man må ha en fortsatt bred satsing med fokus på variert arbeidsmarked, desentralisering av høykompetansestillinger inkluderende stedsidentiteter, og legge til rette for reisevirksomhet og flerstedstilknytning. Det å ha flere hovedhjem vil også bli viktigere i tiden som kommer, sier Mai Camilla Munkejord.

Boka er i salg i Alta fra neste uke av.





Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

kultur