Strøken bursdagsfeiring

10 års-jubileumet til Oppstryk Finnmark ble i går feiret med en fantastisk festkonsert i kultursalen.
kultur

– Musikk er det beste som finnes i hele verden, sa æresgjest Anne Cath Vestly, til et for anledningen svært oppglødd og entusiastisk publikum. Og vi kunne ikke vært mer enige. For det ble i sannhet en inkluderende aften, der både store og små kunne glede seg over musikkens vidunderlige gave.



Oppstryk Finnmark har vokst på de ti årene orkesteret har eksistert. Ikke bare i antall medlemmer, men også rent musikalsk. Det fikk vi til fulle bevis for i går kveld, da gigantorkesteret bergtok oss med sitt brede repertoar og sin livsbejaende spilleglede.



Favner om barna

Ettersom orkesteret teller utrolige 90 medlemmer kunne man vært bekymret for at smårollingenes prestasjoner skulle drukne i tonene fra de mer erfarne musikerne. Det skjedde ikke. Oppstryk Finnmark har delt orkesteret inn i tre deler: nybegynnere, viderekomne og erfarne. I går opptrådte gruppene med hver sine stykker, samt at de hadde noen fellesnumre. I ett av stykkene viste orkesteret hvordan man kan inkludere de yngste, selv i verk som i utgangspunktet er for krevende for dem. Dette ble gjort ved at man lot de yngste ta seg av å klappe takten, en jobb de tok på største alvor. Morsom vri!



Russisk oppkvikker

Når barn og voksne opptrer på samme scene må de voksne gjerne ta til takke med å spille annenfiolin. Så også i går. Selv om de garvede musikerne hadde noen fantastiske fremføringer, ikke minst instruktørene selv, som sammen med sine russiske venner vartet opp med en særdeles oppkvikkende potpurri av russiske folketoner, så var det barna som sjarmerte flest. Kanskje ikke så rart med så mange stolte mammaer og pappaer i salen. Når A-orkesteret trippet inn på scenen med sine fioliner og fiolinstenger (som de brukte til både å klø seg på tærne og vifte ned sidekameraten med), kunne vi ane et og annet undertyrk sukk i den stolte foreldremassen.



Vår i lufta

Etter A-gjengen (6 år og oppover), ventet den noe mer erfarne B-gjengen. Heller ikke disse skuffet. Med romantiske og vårskjønne toner fra henholdsvis Brahms, med "Wiegenlied" og Mozart med kjente og kjære "Kom mai du skjønne milde", var stemningen for alvor spikret. Etter at instruktørene hadde fått tårene til å trille med ovenfor nevnte russiske folketoner, der tragedier og livsmot ble kastet på oss gjennom et forrykende samspill, var det C-orkesterets tur.



Fabelaktige Miriam

De unge stjernene funklet der de med tydelig stolthet fremførte en rask og livsglad 1. sats av Mozarts "Eine kleine Nachtmusik". Kveldens musikalske høydepunkt stod vårt lokale stortalent Miriam Helms Ålien for med sin fabelaktige tolkning av Pablo de Sarastes "Zigeunerweisen". Stykket anses for å være svært krevende, men den unge fiolinisten lot seg naturligvis ikke skremme.

– Når man liker et stykke er det bare gøy å spille, sa en hoppende glad Miriam til Altaposten etter forestillinga.



Barnlige Anne Cath

Etter pausen var det klart for et meget morsomt møte med vår alles kjære Anne Cath Vestly. Til tross for sine nylig rundede 85 år er dama fortsatt utstyrt med en barnlig glede som mangler sidestykke i norsk kulturhistorie. Den populære og folkekjære forfatteren holdt publikum i ånde i bortimot en halv time og beviste med det at hun har et fortelletalent utenom det vanlige.



Utenom det vanlige kan man trygt si at pianist Nils Anders Mortensen fremstod, da han lekte seg gjennom ett uttal varianter av "Lille Petter Kålhagen" (Lille Petter edderkopp) skrevet av Thorkil Høgbros. Artig å se at klassisk musikk ikke behøver å være dønn seriøst.



Moderne fra Bjarne

Og det var flere solister som imponerte. Blant annet serverte fiolinist og ungjente, Sissel Iversen oss et vakkert stykke av Johann Svendsen. Tørris Koløen Bakke og Ingrid Willassen safet oss videre med Grieg før kvelden ble avrundet med et spennende stykke av vår egen komponist Bjarne Isaksen. Komponisten var selv svært fornøyd med Ingrid Willassen (fiolinsolo) og resten av orkesterets fremføring av "Nedstryk for Oppstryk", som var spesiallaget til 10-årsjubilanten.



I lengste laget

Alt i alt ble den en strøken kveld. Om vi skulle få lov til å sette fingeren på noe så måtte det være lengden på konserten. Uansett hvor fantastisk og variert menyen er, så er det grenser for hva man klarer å konsumere. Når man er mett kan det som kjent være vanskelig å få ned så mye som en bit til, uansett hvor utsøkt den smaker...

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

kultur