Lars Richard Olsen"/>

Forsvarsskriftet

Handelsmannen og hans sprit får all skyld for Kautokeino-opprøret i en velspilt film som kunne ha bydd på litt mer motstand.

4

  Foto: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

kultur

Kautokeino-opprøret

Regi: Nils Gaup

Hovedroller: Anni-Kristiina Juuso og Mikkel Gaup

Aldersgrense: 11 år



Det aller meste fungerer bra i Nils Gaups Kautokeino-opprøret. Bursdagsbarnet Mikkel Gaup gjør en av sine beste roller og skinner på lerretet sammen med Anni-Kristiina Juuso som sinte opprørere. Skuespillerprestasjonene er kanskje det beste med hele filmen, hvor også Mikael Persbrandt, Bjørn Sundquist og ikke minst Michael Nyquist gjør gode roller. Sistnevnte som Læstadius himself. De mange lokale samiske skuespillerne imponerer også.

Flott og vakkert

Nordnorsk natur og reindrift er et fantastisk bakteppe for handlingen som konsentrerer seg mest om handelsmann Carl Johan Ruth og hans grove utnytting av en gruppe reindriftssamer. Sammen med den lokale soknepresten Stockfleth er det han som står bak ulykkene som blant annet rammer Ellen Aslaksdatter Skum og Mathis Jakobsen Hætta. Mikkel Gaup som Aslak J. Hætta er sammen med Anni-Kristiina Juuso heltene i filmen. Begge prøver å rydde opp når det går galt, men sliter med å bli hørt av myndighetene. 40-åringen og bursdagsbarnet er sterk på lerretet og takler både actionscener og følsomme øyeblikk godt. Mediehuset Altapostens egen Inger Elin Utsi gjør også en rolle hun kan være stolt av.

Annen side

Nils Gaup har sagt at han med filmen vil vise en annen side av opprøret enn den som er fortalt tidligere. I filmen dreier det seg sånn sett ikke om et opprør slik vi har lest om det tidligere, men heller om et par slagsmål som ender med døden. Et av drapene minner også mer om selvforsvar enn noe annet.

Her er det ingen pisking av soknepresten og hans husstand og reisen fra siidaen til Kautokeino, der opprørerne skal ha prøvd å rekruttere deltakere, mangler helt. Det er lett å se på filmen som et forsvarsskrift for det som skjedde i Kautokeino i 1852.

For enkel

Selv bryr jeg meg lite om framstillingen av hendelser og karakterer korresponderer med det som virkelig skjedde for over 100 år siden. Dette er en film og Gaups viktigste oppgave er å lage en film av internasjonalt format - ikke undervise. Dessverre er svakheten ved Kautokeino-opprøret at handlingen til tider blir for endimensjonal. De samiske karakterene blir nesten uten unntak framstilt som offer og jeg fant ikke én eneste same med usympatiske trekk. Fokuset på alkohol som onde blir klumsete presentert i starten, og spesielt lensmann Bucht mangler dybde og ender nesten opp som en karikatur. Men, svakhetene til tross: Kautokeino-opprøret er en fengslende film som til tider stråler storslagent på lerretet.