Behov for avklaring

Lokalt

Sametingspresident Egil Olli er i dag travelt opptatt av å sikre et grunnlag for fortsatt styring av Sametinget, men bør ta seg tid til å oppklare noen av de holdningene som kom til uttrykk i NRK Brennpunkt denne uka. Det gjelder ikke minst hvilket syn han har på den kvenske minoriteten.



Olli er med på at han ikke var nevneverdig heldig med sin opptreden i programmet, men har samtidig vært klar på at han står inne for det som ble sagt i programmet. Det betyr i tilfelle at han synes å være på kollisjonskurs med det offisielle synet på kvensk som et eget språk og en nasjonal minoritet med klare nasjonale og internasjonale rettigheter.



Det er noe Sametinget bør ta på alvor, ikke minst på bakgrunn av at tinget tidligere har opptrådt temmelig lunkent i spørsmålet om kvenenes status. Man har åpenbart vært livredde for at denne “innvandringsgruppen” skal få status som urfolk, nær sagt som en liten og plagsom konkurrent. Når Olli i programmet vifter bort kvenene som en slags pariakaste, og i klare ordelag mener kvensk i realiteten ikke er noe annet enn finsk, underbygger han den mistanken mange har hatt til hvordan sametingspolitikerne egentlig tenker. Her handler det heller ikke om isolert politisk sjel i parlamentet, men sametingspresidenten som har ansvar for å være raus og samlende overfor befolkningen i samiske kjerneområder. Det er merkelig, ikke minst sett på bakgrunn av at samene har kjent på kroppen hvordan det er å bli usynliggjort og assimilert med brutale virkemidler. Vi håper faktisk Olli er raus nok til å unnskylde sin lettvinte omgang med sakskomplekset, i tråd med Einar Niemis kloke spørsmål i programmet: Hvor lenge må man være innvandrer?



Dernest etterlater programmet et inntrykk av at Sametinget opptrer forskningsfiendtlig og ubekvem med moderne kartlegging av historiske og demografiske utviklingstrekk. Vi har forståelse for at raseforskningen i forrige århundre gir dårlige assosiasjoner, men i en moderne kontekst er det viktig at man medvirker til best mulig vitenskapelige resultater, også knyttet til skoltesamenes historie. Olli ga i programmet uttrykk for at det var best sånn, underforstått at samene helst ikke bør være en del av moderne DNA-forsking. Hvis dette er synet til Sametinget, må det sies å være oppsiktsvekkende. Vi håper Sametinget bidrar til å klarlegge hva man egentlig mener i dette spørsmålet, for ikke å snakke om hvilken holdning man har til den kvenske minoriteten.