Bittersøt seier for Polens regjeringsparti

Høyrepopulistene i det polske regjeringspartiet PiS har vunnet valget, men seieren er bittersøt. Partiet mister flertallet i senatet.

PiS-leder Jaroslaw Kaczynski erklærte valgseier under partiets valgvake søndag kveld. Foto: AP / NTB scanpix 

Leder for Polens nasjonalkonservative regjeringsparti Jaroslaw Kaczynski får blomster og gratulasjoner etter at en valgdagsmåling viste at partiet har vunnet en enda større seier enn for fire år siden. Foto: AP / NTB scanpix 

NTB utenriks

Det regjerende partiet Lov og rettferdighet (PiS) har fått nesten 44 prosent av stemmene i søndagens valg i Polen, ifølge resultatet som forelå da 99,5 prosent av stemmene var talt opp mandag.

Man må helt tilbake til kommunismens fall for 30 år siden for å finne et parti som har fått like stor oppslutning ved et valg i landet. For fire år siden sikret PiS seg 38 prosents oppslutning.

Partiet sikrer seg 235 eller 236 av de 460 setene i underhuset Sejm, ifølge prognoser. Dermed beholder regjeringspartiet flertallet.

– Vanskeligere å få gjennomslag

Men seieren ser ut til å bli bittersøt. PiS til nå har hatt et flertall på 61 av de 100 plassene i senatet. Partiet ligger nå an til å få 48 eller 49 seter. 42 eller 43 av setene i senatet går til sentrumsalliansen Borgerkoalisjonen, og de øvrige setene går til opposisjonspartier samt uavhengige senatorer, ifølge prognosene.

– Det vil bli svært vanskelig for PiS å få gjennomslag for sin politikk på samme måte som i forrige periode, med en slik sammensetning av senatet og med et såpass lite flertall i Sejm, sier den polske politiske analytikeren Rafal Matyja til DPA.

– Partiet vil ikke lenger være i stand til å bruke senatet til sin praktisering av «lynlovgiving», som gikk ut på at lover ble hastet gjennom nasjonalforsamlingen i løpet av bare noen timer. PiS må også forsikre seg om at partiet har absolutt flertall i underhuset for å kunne avvise endringer gjort av senatet, sier Matyja.

Ønsket seg mer

Lederne i PiS hadde håpet på to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ville gjort partiet i stand til å endre grunnloven og innføre strenge lover mot både abort og homofiles rettigheter.

– Vi oppnådde mye, men vi fortjente mer, sa partileder Jaroslaw Kaczynski i seierstalen søndag kveld.

Hva valget vil få å si for samfunnsutviklingen i Polen er ennå uklart. Den svenske journalisten Peter Johnsson, som har bodd i Warszawa i 40 år, sier at regjeringens prosjekt er bygd på nasjonalistisk ideologi og handler om å endre hele det polske samfunnet og hvilke verdier som skal være toneangivende innenfor både økonomi, politikk og kultur.

– Man skal ta på alvor det PiS har sagt i valgkampen og det som står i valgprogrammet. PiS kommer til å fortsette å stå imot forslag fra EU og stå opp for den nasjonale selvbestemmelsen, sier han.

Liberale på andreplass

På andreplass i valget kom Borgerkoalisjonen med 27,2 prosent av stemmene. Det er en sentrumsallianse ledet av partiet Borgerplattformen, som i sin tid ble ledet av avtroppende EU-president Donald Tusk.

Den demokratiske venstrealliansen kom på tredjeplass med 12,5 prosent av stemmene, noe som betyr at partiet igjen blir representert i nasjonalforsamlingen, mens valgkoalisjonen PSL/Kukiz 15 til sammen fikk nesten 9 prosent, ifølge valgkommisjonen.

Den nasjonalistiske Frihets- og uavhengighets-konføderasjonen fikk 6,8 prosent og blir også representert i nasjonalforsamlingen.

Valgdeltakelsen var 61 prosent, høyere enn på mange år.

Front mot EU

PiS har styrt Polen siden 2015 og vinner oppslutning på velferdstiltak som gagner folk med dårlig råd, og nasjonalistisk retorikk. Partiets sterke oppslutning skyldes i stor grad en solid økonomi, lav arbeidsledighet og stor arbeidsinnvandring til Polen.

PiS har vokst på en bølge av populistisk misnøye med liberale eliter i byene, et fenomen som de siste årene har bredt seg over hele Europa og i USA. Sjenerøse velferdsprogrammer er et ledd i forsøkene på å appellere til polakker som synes de har stått utenfor Polens raske økonomiske vekst etter kommunismens fall i 1989.

Den liberale Borgerkoalisjonen tar avstand fra regjeringspartiets tette bånd til den katolske kirken og den konservative familiepolitikken. Men også opposisjonen har under valgkampen gitt sjenerøse løfter om en ny økonomisk hverdag for det polske folk.


(©NTB)