Det har festivalsjef for Sørøyrocken, Alise Fors fått kjenne på.
– Det er litt vanskelig å svare på hvor mange frivillige vi trenger, noen frivillige jobber nemlig en vakt, mens andre jobber hele helga. Så vi trenger mellom 70 til 130 frivillige, sier Fors.
I skrivende øyeblikk mangler festivalen to tredjedeler av frivilligstaben. Men Alise er ikke den eneste som kjenner på fortvilelsen, over hele landet er det mangel på frivillige.
– Det er ingen trøst at alle sliter med det samme problemet, det er kjempetrasig at det er en gjenganger overalt. På småplassene hvor festivalene er en stor bidragsyter til bolyst og trivsel så vil man vise hva man har, og hva man er stolte over.
Hun skulle ønske flere forstod verdien av frivillig arbeid.
– Man er med på å skape noe, de frivillige skaper festivalen og man blir kjent med folk man ikke hadde blitt kjent med ellers, konstaterer Alise.
Felles bønn om hjelp: – Må ikke ta slike eventyr for gitt
Endret mønster
Sørøyrocken går av stabelen om en uke, for uansett hvor mange frivillige de blir, lover Alise at det blir festival.
– Mangelen på frivillige gjør at belastningen på de som arbeider blir større, og det er det siste vi ønsker fordi det å være frivillig skal være en positiv opplevelse. Vi leger til rette der vi kan legge til rette, men det er ikke å legge skjul på at når man mangler så mange, så blir det en utfordring som vi nå skal løse på best mulig måte, forklarer hun.
Hun tror mangelen på frivillige er en ringvirkning av pandemien.
– Vi ser ringvirkningene er enorme både i form av at vi mangler frivillige, og at publikumstrenden har snudd. Vi blir utsolgt, men vi ser at folk kjøper billettene mye senere enn det de gjorde før. Det er en trend i bransjen, de siste årene har så mye blitt avlyst at folk har fått et nytt mønster når de skal ut.
Sirkulærøkonomi
I Giske har problemstillingen blitt løst med at man melder seg til betalt dugnad istedenfor frivillig arbeid (ekstern lenke).
– For Sørøyrocken sin del er vi en så liten organisasjon at vi ikke har kapasitet til å betale for at folk skal være i vervene. Vi er ikke en kommersiell aktør og bruker veldig masse ressurser lokalt, blant annet på lokal mat. Vi bruker midlene våre på sirkulærøkonomi, derfor er vi avhengige av at frivillige bistår oss, forteller Alise.
Samtidig trekker hun fram at lokalbefolkningen har vært veldig behjelpelig.
– Vi har mange som hjelper i forkant og i etterkant med både frakting og montering. Det som er utfordringen for oss er vaktene vi sliter med å fylle opp. Når selve festivalen er så vil de lokale være med på morroa siden det ikke har skjedd noe på to år, forklarer hun, og tilføyer:
– Det kommer nok til å ta lang tid før vi er tilbake der vi var før pandemi, om vi kommer dit.