Like etter at Tromholt kom til Kautokeino høsten 1882 tok han noen oversiktsbilder av bebyggelsen. Bildet ovenfor er tatt fra vestsiden av elva og viser kirka og to av gårdene som lå på østsiden av elva og sørvest for kirka. Gården til høyre for kirka er gården til skysskaffere Johannes Mathisen Hætta. Da han fikk skjøte på eiendommen i 1869, ble boplassen kalt «Goattedievva». Dette er trolig den boplassen hvor også hans far og bestefar hadde bodd. Det var på denne gården opprørerne satte fra seg reinene og pulkene da de ankom kirkestedet på morgenen 8. november 1852. Gården mellom elva og skysskafferens gård er gården til hans yngre bror kirkeverge Mathis Mathisen Hætta. Mathis bodde på gården fra han ble gift i 1833 til han flyttet til Siebe i 1853. Da de første skjøtene ble utstedt i Kautokeino i 1869, var hans sønn Johannes Mathisen Hætta (f. 1839) blitt eier av boplassen som da ble kalt «Siedgagiedde» (=Vidjeengen).Forhørene etter Skjervøy-urolighetene viste at flertallet av de fastboende i Avzzi og Kautokeino hadde vært påvirket av vekkelsen sommeren 1851. I Avzzi ble møtene holdt hos kirkeverge Isak Olsen Hætta og i Kautokeino hos Johannes Olsen Tornensis, skysskafferen Johannes Mathisen Hætta eller kirkeverge Mathis Mathisen Hætta. Husene til de to siste var blant de største i Kautokeino.
Foto: Utlånt av Universitetsbiblioteket i Bergen