Dette bildet av det gamle tinghuset og prestegården tok Tromholt like etter at kom til Kautokeino høsten 1882. Han skriver at både prestegården og tinghuset så ut som de var i november 1852. Tinghuset var bygd i 1822 og tjente både som tinghus og skolehus. I følge P.L. Smith, «Kautokeino og kautokeinolappene», ble tinghuset i 1853 flyttet ca. 20 meter bort fra prestegården. Huset bestod av to rom som var syv alen i firkant og en midtgang. I 1854 ble bygget panelt utvendig og en jernovn ble satt inn i den nordre stue og en grue til å koke på ble murt opp i gangen. Prestegården var i 1852 utvidet mot vest slik at det da var 25 alen langt og 9 alen bredt. På langveggen mot sør ser vi vinduet til prestens kontor. Bislaget med den sorte døra fører inn til en entre og til trappen opp til loftsetasjen. Sovekammeret lå nord for kontoret. Dagligstuen, hvor de fastboende ble holdt fanget i 1852, lå midt i bygningen. Bislaget med den lyse døren er inngangen til kjøkkenet. Nord for kjøkkenet lå pikekammeret og spiskammeret. Stabburet lå i 1882 mellom tinghuset og prestegården. Det ble trolig flyttet dit fra østsiden av prestegården i forbindelse med at tinghuset ble flyttet i 1853. I 1882 ligger fjøs og borgstue på vestsiden av gården. Borgstuen ble bygd i 1853 og fjøs og lade ble bygd av sogneprest Moe i 1867. I 1852 var det ansatt to lærere i Kautokeino. Ole Olsen Thuri var omgangsskolelærer og Clemet Gundersen var lærer ved den faste skole. Begge hadde sine gårder i Ávži, men Clemet eide ei eldre skolestue et lite stykke sørvest for prestegården hvor han kunne bo i forbindelse med at han hadde arbeid som skolemester eller kirkesanger. Denne hadde hans far Gunder Jakobsen kjøpt i 1809. I perioder, da man hadde tre lærere, ble også «Clemetsstuen» brukt som ekstra skolelokale.
Foto: Utlånt av Universitetet i Bergen
Dramaet på Prestegården
Rist gav Hvoslef jevnlig slag med knyttneven og Hvoslef oppfattet at det var for å «støde Djævelen ud af» han. Etter hvert ble også han ført inn i stuen i prestegården. Der ble han bundet før han ble «riset og pidsket paa det frygteligste».