Fullfører samisk trilogi

Odd Mathis Hætta er klar med tredje og siste bind om samisk kultur og historie.

Med tredje bok er bindverket «Samisk kultur og historie» komplett. Gjennom 1.137 sider skildrer Odd Mathis Hætta de eldste tider til midten av 1800-tallet, rundt 100 år med fornorskningspolitikk og ikke minst oppblomstringen av samisk kultur og politikk de siste 50 årene.  Foto: Bjørn Martin Lyng

kultur

– De tre bindene gir en bred framstilling av samisk kultur og historie fra områdets eldste tider, den offisielle politikken med fornorskning fra midten av 1800-tallet der det offisielle mål var at alle skulle ettspråklig norske. Denne perioden varte i vel 100 år, fram til etterkrigstiden. Den samiske kulturreisning skjedde for alvor fra 1970-tallet, sier pensjonert førsteamanuensis og dekan, Odd Mathis Hætta.

På første bok skal forsidebildet illustrere historien bak, og fremtiden foran. På bok nummer to pryder det første statsinternatet for fornorskningen i Sør-Varanger forsiden, mens NSR sitt landsmøte i 1981 er forside på bok tre.  Foto: Bjørn Martin Lyng

Fordelt på tre bøker og 1.137 sider tar Hætta for seg samisk kultur og historie helt fra de første bosettingene og fram til år 2000. Verket beskrives som en utvidet versjon av Hættas tidligere utgivelser, som Samene - Nordkalottens folk og Samene - en arktisk urbefolkning.

– Jeg har kunnet bruke flere bilder, og ikke minst fargebilder. Man kan spørre seg hvorfor man lager en så stor samisk historiesamling. Man har Norges historie på 12 bind, hvorfor ikke tre om samisk historie, spør Hætta retorisk.

Ikke noe forskningsoppdrag

Hætta er kjapp med å understreke at det er faghistorikere som har skrevet om Norges historie, og dermed har sin egen innfallsvinkel til stoffet som presenteres.

– Folk har spurt etter kildehenvisning, og da har man misforstått. En historieframstilling er ikke et forskningsoppdrag. Man finner ikke fotnoter, men fyldige litteraturlister er med.

Bøkene er konsulentvurdert både faglig og språklig, men Hætta påpeker at det er helt og holdent hans ansvar om det dukker opp feil og mangler.

– Et hvert bokverk vil alltid ha mangler, du vil aldri kunne skrive det fullkomment. Der vil også være direkte feil som man oppdager i ettertid. Så er det selvfølgelig også en og annen korrekturfeil.

Hætta viser fram bilder som illustrerer forskjellene mellom en dusklue fra 50-tallet, og en brudgomslue fra 1969.  Foto: Bjørn Martin Lyng

2000 blir punktumet

På spørsmål om det kommer en fjerde bok, svarer han at hendelser ved tusenårsskiftet gjorde det naturlig å sette punktum der. Forfatteren nevner spesifikt to ting; for løse krav til å bli innskrevet i samemanntallet, og måten Sametinget gikk bort fra formannskapsmodellen, og gikk over til parlamentarismen.

I bok tre skriver Hætta blant annet:

– I et moderne samfunn svekkes samisk språk og kultur. Dette har akselerert særlig rundt årtusen-skiftet, og spesielt etter at Stortinget vedtok at også en av oldeforeldrene som angivelig kunne være samisk, kvalifiserer til innskrivning i samemanntallet.