Tormods historie om laksen og livet

Alkohol, svarte penger og tragiske dødsfall har fått plass i boka «Laksen og livet». Hovedpersonen er Tormod Mosesen, mannen fra Jordfallet som har levd ved og for elva i et langt liv.

En ny bok ser dagens lys. ALI-leder Tor Erland Nilsen og hovedpersonen Tormod Mosesen sammen med Arne Hauge og Frank Halvorsen.   Foto: Lill Vivian Hansen

kultur

Halvannet års nitid arbeid er over. Resultatet er «Laksen og livet», en bok skrevet om lokale forfattere om lokale «stakere» i Altaelva og deres familier. Det er Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) som gir ut boka, som er skrevet av Arne Hauge og Frank Halvorsen. Duoen har lange erfaringer med stang og båt i Altaelva, men ingen av dem har jobbet som båtmenn for ALI. Lill Vivian Hansen, som til daglig jobber hos Altaposten, har hatt det grafiske ansvaret.

Svarte penger

De har brukt mange timer på å hente inn intervjuene. Mange stakere har fortalt historier og mange av deres familiemedlemmer har åpnet seg. Og ikke minst ALI-folk med lange erfaringer, har sagt sitt både om alkohol i stakerstua og svarte penger som lønn. Tormod Mosesen startet som staker i 1960 og boka er spekket med artige fiskehistorier, men også såre og hjerteskjærende temaer. Boka handler om familieforhold, der ungene sjelden og aldri fikk dra på sommerferie fordi far sjøl rodde for utlendinger. Leserne får også unike historier fra fiske, på godt og vondt. ALI-folk med lange erfaringer har sagt sitt både om alkohol i stakerstua og svarte penger som lønn.

Erfarne forfattere

Arne Hauge står bak det kreative og det skriftlige i boka, mens Frank Halvorsen er mannen som gjorde tiervis av intervjuer for å få inn historiene som endte mellom to permer. Hauge har vært laksefisker i mange år, mens Halvorsen har nesten 50 års erfaring som fisker og båtmann.

– Jeg kjenner mange stakere og mange av deres familier. Jeg hadde en aning om hvordan boka kom til å bli, men det var en fantastisk opplevelse å få jobbe med boka. Det var også sterk kost å snakke med stakere om det med alkohol i stakerjobben, men det er heldigvis ikke slik lenger. Det å intervjue Tormod om vinteren da hans kone Lisbeth ble påkjørt og drept var vanskelig. Tormod og barna hans åpnet seg og det var godt å høre at elvejobben var med å å få Tormod i gang igjen etter tragedien, sier Halvorsen.

Utfordring for forfatteren

Arne Hauge har skrevet hundrevis av artikler om jakt og fiske, og han har også erfaring som bokforfatter. Han synes jobben med denne boka var en utfordring.

– Det var artig og lærerikt å høre Tormod Mosesen fortelle om livet sitt, men også en utfordring å føre det i pennen. Tormod er en mann av få ord, til gjengjeld var ordene jordnære og rett på sak. I arbeidet forsøkte jeg å ta vare på dette, Tormods egen måte å beskrive elva, laksefisket og stakeryrket. Det var en balanse. Fullblåst dialekt, æ og dæ og sånn, ble tidlig valgt bort som løsning, sier Hauge, som sier at han og Frank Halvorsen snakket mye om dette.

– Bedre enn dialekt hele veien, valgte vi å fargelegge her og der med dialekt og lokale uttrykk. Grammatikklærere som vrir seg i grava er aldri gøy, men vi måtte gjøre et kompromiss, sier han.

– Andre utfordringer?

– Å få ballen i mål er alltid en utfordring. Her er nådeløs framdriftsplan beste løsning, noe Tor Erland og Frank sørget for. Og alle detaljene. Hundrevis av dem, flere enn vi kunne forestille oss. Det tetnet til så det holdt i korrekturfasen. Navn og årstall. De var som knotten på vidda, du klasket en og to nye dukket opp. Og igjen, var det ikke for medforfatter Halvorsens energi, så satt vi ennå der på Jordfallet. Og gnudde i stua til Tormod, sier Hauge, til daglig redaktør for den kvenske avisa Ruijan Kaiku som eies av Altaposten.

– Det er mange artige kvenske steder i boka, men uansett, Frank ringte til folk i eningen. Og dro på drøssevis av kildebesøk. For å sjekke detaljer. Mot slutten fikk jeg nok, prøvde å si at du får aldri ei sånn skute helt vanntett. Men nei, han og Tor-Erland sto på krava. Ting skulle være rett.

Møtes på biblioteket

I tillegg til skrivekyndighet, hadde Hauge også gode forutsetninger for å skrive boka om Tormod. Tidlig i tenårene ble han helfrelst på elva, og fisket etter det han opplyser dag og natt på opptil fire ukekort hver sommer. Pluss døgnkort med familie og venner. Familien hadde en gammel elvebåt, en ustø stakebåt fra Tana, som han fartet mye rundt i på elva. Rekorden hans er laks på 17,5 kilo. Fra Lamas. I dag har han på linje med Halvorsen roet litt ned selve fiskingen.

– Største utfordring på kjennskap til fiskeplassene, var for min del Sautso. Har vært der, men aldri fisket der, avrunder Hauge, som føler at han, Halvorsen og Nilsen var et bra team i jobben med boka.