Skriver om angrepsplan mot tyske soldater

– Planla å massakrere tyske soldater mellom Alta og Hammerfest.

Politisoldater under forberedelsene til angrepsplanen Hevn i Repparfjord, der 300 tyskere skulle massakreres.  Foto: Utlånt fra boka.

kultur

Den ferske boka Politisoldatens frigjøringsdrama av forfatter Helge Alvin Rosfjord, er blant bøkene som var timet inn mot 75-årsjubileet for frigjøringen.

I boka tar Rosfjord blant annet for for seg angrepsplanen Hevn, der norske politisoldater hadde heftige planer. En dagbok ga ny og viktig kunnskap.

Repparfjord

Forfatteren skriver at flere hundre soldater skulle tilintetgjøres ved den siste store gjenværende tyske garnisonen i Repparfjord i månedsskiftet mars/april 1945. Da de norske soldatene under angrepsplanen kom frem til Lakselv i midten av april, hadde tyskerne trukket seg tilbake til Troms.

– For å frigjøre Vest-Finnmark i 1944/45 ble 2.300 soldater satt inn i den største norske militæraksjonen siden 9. april 1940. 63 soldater og frivillige ble drept og flere titalls såret i kamper og mineulykker i 1944 og 1945, opplyses det i boka.

Nye momenter

At det fantes en angrepsplan har også andre forfattere satt fokus på.

– Det har bl.a. Asbjørn Jaklin nevnt i Brent Jord, og før han Halvor Sandvik i boken Frigjøringen av Finnmark, 1944/45 (1974). Jeg har imiidlertid en rekke nye momenter med, opplyser Rosfjord.

– Blant annet at staben til oberst Arne Dahl startet planene med operasjonen Hevn allerede i januar 1945, og den var ferdig nedskrevet i hemmelige koder 10. februar 1945. Videre at militæroperasjonen fra februar til april 1945 hadde Hevn som hovedmål, den største landmilitære operasjon siden 9. april 1940 og Narvik-kampene. I februar hadde Dahl kommando over nærmere 1000 soldater, som vokste til 2300 ved krigens slutt, forteller forfatteren.

Helheten

Mange bøker omtaler bare bruddvis militæroperasjonen, og nevner ofte kun enkelte kamper med tyske patruljer. Helheten i den store militæroperasjonen har ikke vært omtalt.

– Det er første gang det beskrives helt konkret hvilken tysk leir som skulle angripes, hvor denne lå, hvor mange tyskere var der, og hvordan angrepet skulle utføres. At norske offiserer skriver rett ut i planene: Vi har ikke behov for mange fanger", er veldig spesielt, sier han.

Det var en massakre som var planlagt ned til minste detalj. "Ingen tyskere måtte unnslippe, overlevde noen brannbomber, mitraljøseild og bombekastere, skulle disse forfølges."

  Foto: Boka til Helge Alvin Rosfjord er også tilgjengelig hos bokhandlere i Alta.

Dagbok som kilde

En sentral kilde er dagboken til politisoldaten Torgeir Foss fra Lyngdal i Vest-Agder. Der beskrives felttoget i Finnmark som et tusen kilometers langt blodslit på ski, i konstant fare for å møte tyske patruljer og på miner.

NRK Finnmark hadde nylig en grundig reportasje om det som skjedde.

– Overnatting i huler og telt i minus 40 minusgrader og svært lite mat satte soldatene på store fysiske og psykiske prøvelser. Det nedbrente Finnmark og tyskernes herjinger med sivilbefolkningen under tvangsevakueringen, gjorde et voldsomt inntrykk på soldatene. Mange gikk med selvmordstanker, hevdes det i pressemeldingen som ble sluppet med bokutgivelsen. Den har skapt stor oppmerksomhet, mye av det som kommer fram er ukjent.

I boka kan vi også lese om opplevelsene Foss hadde tidligere i krigen, de dramatiske timene på Oscarsborg, da Blücher ble senket, og rekruttene som overnattet på Drøbak-siden kom i livsfare i den intense skytingen mellom batteriene og det tyske krigsskipet og under tyskernes bombing av festningen.

Glemt etter krigen

Av totalt 2.300 soldater i frigjøringen av Vest-Finnmark, var 1.300 politisoldater, 700 fra Varangerbataljonen og nærmere 300 fra bergkompaniet i Skottland.

– De var frigjøringshelter som ble glemt etter krigen. Det var gutta på skaugen og Milorg som fikk alle heder og ære. De ukjente politisoldatene satte livet på spill for å frigjøre den første delen av Norge. Deres innsats var betydelig. Derfor blir alle rikspolitisoldatene. Det er en takk for en heltemodig innsats som slektningene i dag kan være stolt over. Soldatene er fordelt på avdeling og med hjemstedsadresse i hvert fylke. Samtlige fylker er representert, frigjøringen av Finnmark var derfor en nasjonal dugnadsinnsats. påpeker Rosfjord.

Funnet i Riksarkivet

Helge Alvin Rosfjord har funnet mange spennende faktuelle forhold rundt dimensjonene.

– Ifølge meldingen jeg fant i Riksarkivet fra major Rongstad til oberst Arne Dahl, lokaliserte politipatruljene minst 250 til 300 tyskere i leiren, som var innlosjert i 13-14 brakker. Trolig nærmere 400, sier han.

Den norske direkte angrepsstyrken under "Hevn" skulle være på omlag 600 mann, som inkluderte soldater fra 1. og 2. rikspolitikompani, 2. bergkompani, med støtte fra kompanier fra Varangerbataljonen og et Festsykehus. Rikspolitikompaniene hadde fortsatt avgitt enkelte soldater til politimessige oppgaver, slik at kompaniene ikke var helt fulltallige, dvs hver bestod av ca 110 soldater fordelt på fire tropper.