Alta Live

Vazelina slo an tonen

Resepten var kjent og velbrukt, men det er vanskelig å mislike en trivelig gjeng fra Toten.

TRYGT OG TRADISJONELT: Vazelina Bilopphøggers åpnet Alta Live med sedvanlig humør.  Foto: Bernhard Hienerwadel

4

Alta Live fredag

kultur

Vazelina Bilopphøggers er det nærmeste vi kommer begrepet folkekjær, så det var slett ingen dårlig ide å innlede hele Alta Live med svingende rockabilly, så tradisjonelt og sjangertro som det er mulig å komme.

Mange festivaler har hatt suksess med å bryte det litt monotone behovet for å være kunstnerisk korrekt, for eksempel da Knutsen & Ludvigsen plutselig samlet et folkehav foran seg i sommerlige kulisser for en del år siden. Riktig så folkerikt var det ikke fredag ettermiddag, men det var brede smil og latent rockefot rundt omkring.

Helt siden de ba tynt om fri hos ho Marta i 1979, har Vazelina vært et desentralisert alternativ til det som til enhver tid måtte være in her på berget. Det var da også bare Senterpartiet som hadde stand på torget da det hele braket løs nærmere klokken syv. Vi manglet bare kuduft fra Aronnes, men vindretningen var feil.

Eldar Vågans lure smil og Arnulf Paulsens steinansikt var på plass, så her drøsset det ut enkle, men treffsikre toner fra veteranene, inkludert Terje Methi fra Kirkenes som trakterte bassen med trygghet. Best fungerte utvilsomt de eldste hitlåtene, som Gi meg fri og ikke minst Skinnmagre høner.

Vazelina har også spesialisert seg på totenifisere megahiter fra USA og England, så det finnes ingen kur mot nynning hvis du først havner i bobla. Det enkle er ofte det beste, som en butikkjede ville uttrykt det – og det samme gjaldt for vitsene mellom låtene. For oss publikummere var det bare å flire med når skrønene tok av, så måtte man naturligvis konsentrere seg for å få med seg detaljene i den blomstrende ordføringen fra Gjøvik

Humørfylt musikk i en hyggelig time, det kan vi like.

Rolf Edmund Lund