Anmeldelse

– Pippi, verdens sterkeste jente, får oss til å se verden med nye øyne

Pippi Langstrømpe – eller Pippi Nallesuohkku, som hun heter på samisk, er ett av Astrid Lindgrens kjæreste og mest kjente eventyr. Alle kjenner til stykket og barna kan sangene på rams.

IMPONERENDE: Marte Fjellheim Sarre gjør en kjempejobb som Pippi, her sammen med Nicko Buljo.  Foto: Per Heimly

0

kultur

Er det mulig å gjøre dette på samisk på en måte som endrer tankegangen fra det originale, vil man klare å komprimere historien ned til en times teater og vil de yngste ta godt imoi Pippi på sitt eget hjertespråk? Pippi er allemannseie, ikke bare for de yngste. Derfor grugleder anmelderen seg ørlite før scenelyset tennes. Så står hun plutselig der, Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe, vår store forelskelse fra barndommen.

Sarre skinner

Det er debutanten i en karakterrolle på det samiske nasjonalteateret, Marte Fjellheim Sarre, som har fått oppgaven å fylle Pippis lange strømper. Fra første anslag kjenner man at det er Pippi som står på scenen, så direkte, så intenst og med så utrolig energi. Scenografien tar stemningen på kornet, med glade og sterk farger. Skálla (klang) og Skilla (kling) kommer luskende forbi med Prussiluskan på hjul. Joda, vi er i Pippis verden, Vimmerby i Småland.

De yngste peker og ler på de rette steder og vi andre lar oss også begeistre av karakterene ettersom historien skrider frem. Annika og Tommy blir selvsagt venner med Pippi som flytter inn i nabohuset Villa Villakulla , Kling og Klang klarer ikke å få med seg Pippi klarer ikke denne gangen heller å få med seg Pippi under Prussiluskans omsorg og Dunder Karlson og sin kompanjong Blom ender nok en gang uten det store byttet, men må nøye seg med en gullmynt fra Pippa for sin stakkarslighet. Marte Sarre bærer hele stykket med seg i midten med glimt i øyet og full energi, og la det være sagt med en gang; en skuespiller er født!

Ungdommelig energi

Når man nevner Sarre, så kan man like godt ta med rollefigurene Tommy og Annika, eller rettere sagt Sarakka Gaup og Anja Bongo Bjørnstad. Det er disse tre som i midten av ensemblet utstråler en enorm spilleglede og energi, som faktisk ser ut til smitte over på resten av ensemblet. Den følelsen man får er rett og slett revitalisering av teateret i tillegg til denne sjarmen og energien som gjør at man lever seg inn.

I tillegg har de eldre fra teareet fått roller og karakterer som passer som hånd i hanske. Nicko Buljo og Mary Sarre, spesielt. Men både Prusseluskan i Anitta Suikkari sin tolkning og Efraim selv av Egil Keskitalo, er fornøyelig å se på. Alt i alt, gjør alle en strålende innsats for å levendegjøre Pippi Langstrømpe. Ved avslutning sitter man med ønske om at stykket fortsatte en god del lengre.

Anbefales for alle aldre

Selv om stykket er for barn, så sitter Pippi Langstrømpe i ryggmargen hos flere generasjoner, og man kunne se både de minste og godt voksne kose seg på stykket. Flotte rammer, bra språk, godt lys og musikk – framført sammen med et ensemble i storlag, gjør dette til en sikker vinner på teater.

At hovedrolleinnehaver Sarre er danser og dansepedagog løfter hennes rolle, og med sin smidighet og styrke, minner hun ikke rent lite om myten Pippi Langstrømpe. Videre synes enda en stjerne å ha blitt tent på teaterhimmelen, i form av regissør Elle Sofe Sara. Den til tider lavmælte damen gjør sin debut som instruktør ved teateret, og for en flott debut. Stram regi kombinert med hennes bakgrunn fra dansen, gjør at alle fremstår trygge i koreografien og dansen en nytelse å se på, takket være Saras doble kompetanse.

At man setter opp et så kjent stykke på samisk gjør sitt til at både selvfølelsen og språket styrkes blant de samiske. Pippi, verdens sterkeste jente, som bryter normer og regler og får oss å se verden med nye øyne – ja takk!