Nils Rune Utsi, eller Slincraze, har gjort seg bemerket på flere måter. Ikke bare rapper han på samisk, men tekstene har et budskap. Han har vært åpen om sin tøffe barndom, som var preget av mobbing og å miste sin far. Og han bruker sin formidlerevne og sceneplass til å "snakke om det".
I helgen var det altapublikummet som var hans målgruppe.
– Gi en venn en god klem, du vet aldri når det er for sent, sa han, og publikum lystret.
Han blir beskrevet som rå og ærlig, og en som skaper debatter om viktige temaer.
– Hva tenker du selv om å ha fått denne statusen?
– Jeg har ikke gjort det med vilje. Det har kommet på grunn av at jeg har skrevet det jeg mener og det jeg har følt. Når man da får status som en brutal og rå rapper så er det bare kult.
– Fint å bety noe for noen
Han forteller videre at mange har gitt han tilbakemelding på at tekstene og musikken hans betyr mye.
– Det er mange som har sendt meg både mail og meldinger på Facebook der de forteller at låtene mine betyr ekstremt mye for dem. Jeg er glad for at det betyr noe for noen, det er veldig fint.
Tøffe møter med barn og ungdommer
Med årene har Utsi også tatt steget ned fra scenen og inn i klasserom med sitt budskap. Han har besøkt skoler rundt om i fylket med temaet mobbing. Det har vært sterke opplevelser for han.
– Når man kommer på enkelte skoler så ser man helt klart hvem som blir mobbet og hvem som er de kule. Ofte, når jeg er ferdig med mitt opplegg, kommer mange ungdommer og vil prate. Ikke nødvendigvis kun de som blir mobbet, men også de som mobber. Mange av dem sier at de forstår og at de skal prøve å endre seg.
– Av og til kan det være veldig tøft fordi man hører mange historier og man vet ikke alltid hva man skal si. Selv om man har opplevd det selv så er det vanskelig og komme med riktige råd. Jeg har også følt at av og til blir det bare de typiske, eller vanlige, rådene man gir. Så det kan være tungt også.
Før konserten lovet han følgende:
– Jeg skal lage et «helsikens» liv. Gjøre det beste jeg kan, slik jeg alltid gjør.
Og han innfridde, skal vi tro publikummet underveis, og anmeldelsen fra Altapostens Bernhard Hienerwadel.