Direktøren for Internasjonalt Samisk Filmsenter, Anne Lajla Utsi, kan puste ut etter en særdeles vellykket festival på hjemmebane. Hun slo fast det historiske i at man har fått til etableringen – og mente filmsenteret hadde benyttet et knep fra psykiatrien.
– Finn ut hva som er problemet – og løs det, forklarte Utsi.
Læringsprosess
Utsis kollega i filmsenteret, Liisa Holmberg, mente det faktum at de aller fleste arktiske urfolk også er reindriftsfolk, har bidratt til å binde folk sammen og få til resultater.
Selv om ulikhetene er betydelige blant de ulike urfolkssammenslutningene som forrige uke etablerte fondet for urfolksfilm, så er det mer som forener folkene enn som skiller dem. Det gikk fram blant annet da Valerie Creighton fra det kanadiske filmfondet, som er en av stifterne, fortalte om sitt møte med nordlige folk.
– Jeg er hvit kvinne og var stor i kjeften, men lærte snart at jeg hadde mye å lære. Om kulturen i Nunavut blant annet og om folk som bor og lever der. Til slutt var jeg misunnelig på at folk var seg selv, så jeg har gjennomgått en læringsprosess. For i begynnelsen var det slett ikke enkelt å få gjennomslag for å gi støtte til filmprosjekter i nord, sa Creighton.
Også nordsyd
Fra Greenland Filmmakers kunne Emile Hertling Péronard fortelle at han egentlig ikke hadde sett på seg selv som urfolk, men som inuit.
– Nå starter vi et unikt samarbeid på tvers av Arktis, men ikke bare øst-vest, men også nord-syd.
– Det er historisk at vi har fått dette filmfondet etablert og vi må fortelle våre egne historier. Løsningen på det er rett og slett det Arktiske urfolksfilmfondet, sa Anne Lajla Utsi.
– Skal vi få dette til, så trenger vi flere profesjonelle filmarbeidere, ble det understreket i en rapport for to år siden, da det var et ønske om å satse på filmutdanning i Grønland, Island og Færøyene. Vi må sikre bygging av formell kompetanse og forsøke å gi en grunnutdanning, sa Péronard, som slo fast at Grønland stadig vekk fungerer som en dansk koloni og hvor Danmark ikke bidrar til bygging av et filmfond.
Blir kjent
Sardana Savvina fra Jakutsk i Russland slo fast at de heller ikke hadde noen form for filmskole og heller ingen finansielle kilder å søke penger fra til filmproduksjon.
– Det vil si hele vårt område, Jakutia, Tatarstan og flere andre har en totalsum for filmproduksjon på bare fem millioner rubler for et helt år, eller 85.000 Euro totalt. Når vi nå får delta på konferanser og festivaler, så er det med til å skape interesse for våre filmer, slik det var under Skabmagova, så takk fra alle de 42 ulike folkeslagene i vårt område som på denne måten får bli kjent med hverandre og med andre urfolk, sa Sardana Savvina.