Den 12. mann som har premiere i romjulen byr på herlig action, klare dialoger, en godt fortalt historie og spennende scener fra Nord-Norge.

Kort fortalt, uten å røpe for mye, handler det om tolv norske soldater som er på et sabotasjeoppdrag i Tromsø under 2. verdenskrig. Oppdraget deres er å organisere sabotasjegrupper langs kysten. Elleve av soldatene blir tatt til fange av nazistene, den tolvte klarer å stikke av med et kuleregn mellom beina. Han heter Jan Baalsrud (Thomas Gullestad) og det er hans flukt, kamp og symbol på den norske motstandsbevegelsen som det hele handler om. Det hele er basert på en sann historie, og det gjør det hele ganske så virkelighetsnært og imponerende, for Baalsruds lange flukt i det iskalde nord, er en utrolig historien om mot og livskraft.

Thomas Gullestad som er musiker i bunnen og som har lite skuespillererfaring, innehar hovedrollen som Baalsrud, og han spiller knakende godt fra start til slutt. Han spiller faktisk såpass bra at jeg antar det ikke er siste gang vi ser han i en rolle eller tre. Flere av de lokale skuespillerne fra Tromsø og nord skal også ha honnør, for alle kler sine karakterer godt. Anerkjennelse skal også den irske skuespilleren Jonathan Rhys Meyers ha som gestaposjefen Kurt Stage, han kler rollen som stilsikker nazipsykopat.

Filmen er skutt i Tromsø og for oss som er fra nord blir det det hele derfor ganske så engasjerende. Selv om de fleste av oss kjenner historien fra originalfilmen «Ni liv» fra 1957 og boken til David Armine Howart, bys det på spenning fra start til slutt. Det takket være regissør Harald Zwart, for selv om filmens oppbygning innehar den kjente Hollywood-formelen med antagonister, protagonister, «point of no return» og klimaks, så det funker bra. Filmen varer i hele to timer og femten minutter, men det er få dødpunkter underveis.

Hvis du, mot all formodning blir lei av ribbe, pinnekjøtt og alle de andre julegreiene, kan Den 12. mann - med en stor dose popcorn i fanget bli et flott avbrekk i romjulen.