Den nye boka til 93-årigen har fått tittelen «Livets tonefølge», med undertittelen «Barndomsminner fra Langfjordbotn». Boka er noe så sjeldent som et selvopplevd historisk dokument, illustrert med en rekke flotte sort-hvittbilder. Denne boka er Åse Ryans andre utgivelse, etter at hun i 2007 ga ut boka «Det kommer en dag - et stykke Finnmarkshistorie», der hun tar for seg perioden fra 1940 til 1948. I denne siste utgivelsen går hun lenger tilbake i tid og tar for seg bygda Langfjordbotn helt tilbake til da hun ble født i 1923 og fram til krigsutbruddet. Hjemmet hun vokste opp i bar preg av sang og musikk, der faren både bygde og spilte fiolin, mens moren spilte gitar.
Tømte ut fårikålen
– Da tyskerne kom for å brenne ned huset vårt, la pappa fiolinen på bordet i stua. Han ville at alt skulle brennes, at den skulle være borte når huset også ble brent. Samtidig med at tyskerne kom, og det var en gryte fårikål igjen, så ble den også slått ut, ingenting skulle de få som kom for å ødelegge, sier Åse.
De to sønnene Olav og Kjetil, samt eks-svigersønnen Per Posti, har bidratt sterkt til at bok nummer to kommer ut, for hele Åse Ryans manus har vært håndskrevet.
– Materialet til boka var stort sett ferdig i 2012, så utgivelsen har vært underveis en tid, sier de tre «utgiverne». Per Posti driver Cassiopeia forlag i Tromsø, som har stått for utgivelsen.
Innholdet i boka er ifølge Kjetil, Olav og Per basert på Åses skriving om Langfjordbotn, farens brev til henne, egne notater og hverdagshistorier.
– Hun har vært opptatt av at boka ikke skal være fantasier. Hun har fortalt oss at det er sant alt hun skriver, fordi hun har sett og opplevd det hun skriver om og selv om mye er fortalt av andre, så husker hun hendelsene.
Vakker håndskrift
Åse viser oss deler av manuset når vi besøker henne i Bakkeveien, der hun bor og har sin skrivekrok og sitt atelier, hvor hun tidligere drev sin billedvevvirksomhet. Manuset er skrevet med den vakreste håndskrift du kan tenke deg, god gammeldags løkkeskrift, minutiøst nøyaktig. Vår anerkjente forfatter Laila Stien har skrevet et forord til Åses siste bok og Stien konkluderer med hvor heldige vi er som får muligheten til å ta en titt inn i alle historiene Åse forteller, også dem hun gjenforteller som faren har fortalt henne.
– Vi får takke dem begge nå når ordene, erindringene, legges fram til berikelse for oss alle, avslutter Laila Stien i forordet.
For mange år siden drev Åse med billedvev. Hun vevde blant annet et alterteppe til Moss kirke og ble til og med ble antatt på Nordnorsken". Teppet som ble antatt, har hun stadig hengende hjemme.
– Huset hennes er fylt med deler av Åses produksjon, sier sønnen Olav, som selv maler og er bosatt i Danmark.
Varierte tema
Boka som Åse Ryan har skrevet inneholder svært mange historier. Her er alt fra fortellingen om naustet til familien Rapp til de mange historiene om broren Anton Røde og bestevennen Karl Tore Rapp og de andre vennene i Langfjordbotn. Og her er slektshistorie. Åses far var Oluf Røde, sønn av Johannes Røde og Karen Margrete Boland. Åses mor var Therese Guljord, datter av Henrik Waldemar Guljord og Paula Bertine Arnesen. En ulykke gjorde at familien ble splittet og Åses mor vokste opp som pleiebarn i fosterhjem hos familien Henriksen i Skillefjorden. Beskrivelsen av besøket sammen med moren, der huset hadde stått ved bekken i Skillefjord, er et vart og fint stykke historie. Åse Ryan skriver at moren fikk stillet lengselen etter å besøke Skillefjorden og da hun lå for døden sang Åse en av morens gitarsanger fra barndommen. I et etterord i boka er det er oppsummering av de ulike familieforhold som Åse Ryan har måttet forholde seg til gjennom livet.BOR HJEMME: Åse Ryan er 93 år og bor hjemme i Bakkeveien, der hun holder seg i sving med fortsatt skriving og håndarbeid.UTGIVERTRIO: Kjetil Ryan (t.v.), Per Posti og Olav Ryan har stått på for å få bokproduksjonen ferdigstilt til utgivelse. En heftet utgave på 110 sider med mange spennende historier fra mor og eks-svigermor Åse Ryans oppvekst i Langfjordbotn.