Hanne Larsen"/>

– La veteranene få fred

Historiker Arvid Petterson synes fokuset på krigshistorien i nord kommer sørgelig sent. – La dem få fred, sier historikeren i en kommentar til at forsvarminister Anne-Grete Strøm Erichsen innrømmer at flere krigshelter i Nord-Norge kanskje burde vært dekorert med Krigskorset.

DELTE FØLELSER: Historiker og forfatter Arvid Petterson vet ikke om de gjenlevende veteranene i nord vil klare en ny runde før de får Krigskorset. Bildet er fra en minnesmarkering over de falne på Altagård i 2007.  Foto: Hanne Larsen

Jeg har ikke sett filmen om Max Manus. Jeg har lest og hørt nok om den historien.

Arvid Petterson
nyheter

– Jeg vet ikke om de gjenlevende krigsveteranene klarer en runde til. Det blir som å gå opp til eksamen på nytt. Å gjenoppleve alle traumene og alt en gang til, sier han.

Gråte eller le

Uttalelsen vekker splittede følelser hos Petterson.

– Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller være glad. Det er i dag 13 gjenlevende fra Alta bataljon og en fra den kommunistiske motstandsgruppa, sier Porsanger-forfatteren til Altaposten. Han legger til:

– Når forsvarsministeren nå ber om en oversikt over historiene i nord, så sier jeg stopp. Det er bare å se på de oversiktene som allerede finnes.

Bittert for de gjenlevende

Petterson har gitt ut flere bøker om krigen i nord. I fjor ga han ut boka «Fortiet fortid», som handler om krigshistorien i Nord-Norge med fokus på evakueringa og overvintringa. En historie som både Petterson og mange med han mener er underkommunisert på nasjonalt plan. Det samme gjelder innsatsen til Alta bataljon, som Petterson og to medforfattere førte i pennen og ga ut i 1996 med tittelen «Alta bataljons historie 1898-1995».

– Det var ikke før etter boka i 1996 at man begynte å se på innsatsen til krigsveteranene i nord. Hvis de nå må gjennom en ny vurdering, så vet jeg ikke.

– Du mener det er for sent?

– Jeg er glad for at man tar et initiativ og retter det opp når man ser at noe er galt, men dette kommer veldig, veldig, veldig sent. Dette er veldig bittert både for gjenlevende og for familiemedlemmer, tror Petterson.

Alle gruppene må med

Selv om han synes det er bittert at så mange av de som gjorde en heltemodig innsats ikke får oppleve den oppreisningen som nå tydelig er på gang, så synes han uansett det er bra at fokuset dreier nordover.

– Det er bra hvis den nordnorske innsatsen blir en del av norsk krigshistorie, men da må alle gruppene med. Alle soldatene i Nord-Norge, IR 14, IR 15, IR 16, alle avdelingene i Gratangen som var med ved Narvik-fronten, partisanene og motstandsgruppene Ida, Lyra og den kommunistiske motstandsgruppa, påpeker Petterson.

Fikk ikke rehabilitering

Petterson synes det er en skam at det kun er den sørnorske innsatsen under krigen generelt, med Max Manus-gruppas gjerninger i Oslofjorden spesielt, som er frontet nasjonalt.

– Det at ikke soldater fra Nord-Norge ble verdsatt på samme måte er trist. På Børheia rehabiliteringssenter var nordnorske veteraner i mindretall etter krigen, fastslår historikeren som mener det er et paradoks all den tid han anser innsatsen til de som kjempet i Nord-Norge for å være en langt større bragd enn den som Oslo-gjengen stod for.

– Ja. De største utfordringene var her i nord, mener Petterson som minner om at Finnmark blant annet hadde en strategisk rolle i forhold til Russland, i forholdet til partisanene, i forhold til Tirpiz og i forhold til de allierte bombeangrepene i Altafjorden.

– Motstandsgruppa Ida gjorde jo også en uvurderlig innsats, legger han til.

Ikke sett Max Manus

– Hva er årsaken til at Nord-Norges innsats har blitt underkommunisert, slik mange mener?

– Ja, det har jeg også lurt på mange ganger, men det må jo være noe som gjør at vi får en krigshistorie som bare dreier seg om Sør-Norge.

– Tror du det handler om noe så banalt som at vi ligger langt unna maktens sentrum og nasjonale mediers kameralinser?

– Ja, vi har et senter i Norge som ligger veldig dårlig til i forhold til vår lange kyst.

– Nå varsles det flere filmer om krigen i nord. Blant annet skal Nils Gaup lage en storfilm. Hva synes du om det?

– Det er et veldig bra initiativ, sier Petterson.

– Hva synes du om filmen Max Manus?

– Jeg har ikke sett filmen om Max Manus.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har lest og hørt nok om den historien.

Altaposten ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk og lovverk. Vi krever at du bruker ditt egentlige navn og oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger.

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

nyheter