Det kan bli heftige debatter hvis vernebestemmelser trår i kraft

– En rikere historie gjør oss rikere som mennesker, skriver Altaposten på lederplass.

Kulturleder Tor Helge Reinsnes Moen roser Vegar Einvik Heitmann for arbeidet rundt det som med stor sannsynlighet er et funn av en gravhaug fra bronsealderen.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

New Articles

Verdensarven i Alta er en felleseie av de sjeldne og ingenting er bedre enn at flere biter i puslespillet gir ny innsikt og viten. Funnene som er gjort fra eldre bronsealder i Smedgjerdet på Aronnes og Elvestrand, kan bidra til å skape fornyet interesse rundt en verdifull og spennende historie.

Rapporten som i dag ble offentliggjort av Alta kommune er spennende lesning, basert på stort engasjement fra to lokale fagpersoner innenfor geologi og arkeologi. Gøran Ellingsen, som allerede undersøker jernalderspor i Loppa og Alta, har sammen med Vegar Einvik Heitmann hatt en kolossal drivkraft og kjærlighet til lokalhistorien de siste årene, samtidig som lokalhistorie i Komsakulturens midte gjerne er av global interesse.


Funn fra bronsealderen kan gjøre at Altas historie må skrives om

Funnet av det som kan være en gravhaug fra eldre bronsealder, kan få stor betydning for kunnskapen om Altas historie.


Bergkunsten i Alta har siden 1985 vært en del av UNESCOs verdensarv, selv om bevisstgjøringen allerede ble vekket med Numedals funn på 20-tallet, Storsteinen, Pippisteinen og framfor alt funnene av helleristningene på 1970-tallet. Funnene fra steinalderen og det formidable arbeidet til Knut Helskog og Alta museum ligger i bunnen for et eventyr fra virkeligheten. Forståelsen av fortiden gir oss bedre forståelse av samtiden og framtiden – og lokalt er vi ikke så rent lite stolt av statusen.

I tillegg til det pågående Stone Age Demographics-prosjektet, er det spennende at man beveger seg mot senere epoker i forståelsen av hvordan Alta ble Alta. Blant annet bronsealderen og jernalderen, gjerne sett i sammenheng med kunnskapen man har fra før. I rapporten får vi forklart hvordan det gamle elveleiet kan ha betydning for bosetting og eksempelvis lokaliseringen av gravplasser på terrassene ved elva. Det er spennende, all den tid elva har vasket vekk det meste av spor i selve «leia».

Ny teknologi gir stadige gjennombrudd, enten det et nye vikingskip, tufter eller annen geologi. Såkalte lidardata har gitt en ny verden – og med georadar vil mange av teoriene blir håndfaste og akseptert viten. Større bevissthet i folket gjør også at mange i lokalsamfunnet vil kunne tilføre historiene funn og kunnskap som er opparbeidet gjennom generasjoner.

I Alta er vi vant til kulturminnevern og ser verdien av det, men det ligger en åpenbar konflikt mellom vern og utvikling, det vil si ekspansjon for alt fra boligfelt og næringsområder til veier og annen typer arealbruk. Da viktige E6 skulle finne sin nye trase inn mot Alta var det viktig å kartlegge chert-forekomstene i Melsvik, simpelthen fordi dette kan gi ekstremt viktig informasjon. Råstoff-bruddene viser at de som bodde i Alta hadde god tilgang på det som trengs til redskaper. For eksempel til å lage bergkunst.

Det er nå viktig at funnene fra eldre bronsealder følges opp, blant annet med georadar. Meningsbrytning og motstemmer hører med – og vi kan heller ikke se bort fra at det kan bli heftige debatter hvis vernebestemmelser trår i kraft. Minst like viktig er det at vi stiller oss åpen og lyttende til kunnskapen som nå tilflyter lokalsamfunnet – og kulturminner har også en verdi utover selve funnene. En rikere historie gjør oss rikere som mennesker.