Kvensk Finsk Riksforbund vil ha finsk innrømmelse fra statssekretæren

– Det er menneskene som bruker språket, som i henhold til de internasjonale avtalene, har rett til å bruke sitt språk.

Bjørnar Seppola, leder for Kvensk Finsk Riksforbund.   Foto: (Arkiv)

New Articles

Forbundet har i et møte med statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal- og moderniseringsdepartement (KDM) denne uken, lagt fram grunnene for at finsk bør inn i den foreslåtte språkloven.

I mange år har KMD forsøkt å presse det nye skriftspråket kvensk på kvener/norskfinner. Dette har ikke vært en suksess. Nå gjøres det et nytt forsøk ved kun å klassifisere kvensk som språk i Norge og ikke finsk.

– Finsk er minoritetsspråket til de fleste kvener/norskfinner. Finske bibler har for eksempel vært den skriftlige kilden for kvener/norskfinner i mer enn 300 år. Det er menneskene som bruker språket, som i henhold til de internasjonale avtalene, har rett til å bruke sitt språk, opplyser Bjørnar Seppola som er leder for Kvensk Finsk Riksforbund og sekretær Rune Bjerkli.

Liste med grunner

De viser til følgende liste (under) med grunner for at også finsk skal være med i den foreslåtte språkloven som nå ligger i Stortinget til behandling:

• Opplæringsloven §7-2 sier at kvener/norskfinner har rett til opplæring i sitt språk som er finsk eller kvensk. (Finsk er med andre ord allerede et språk som befolkningen har en rett til å lære i deler av landet)

• Europarådets ekspertkomite anbefaler på det sterkeste en parallell satsing på finsk og kvensk.

• Det er svært liten interesse for å lære seg det kvenske språket (elevene spør seg; hva skal det brukes til?).

• Ca. 450 av 475 elever i grunnskolen tar finsk, 25 ellever velger kvensk. Vi ønsker at foreldrenes og de unges språkvalg skal bli respektert.

• I flere europeiske land er majoritetsspråk som for eksempel tysk, russisk, italiensk, fransk, gresk minoritetsspråk i flere land.

• Det er folk som har rettigheter, ett språk har i seg selv ingen juridiske rettigheter.

• Det nordiske aspektet – finsk er også et felles nordisk språk, da det brukes i Finland, Sverige og Norge.

• I Sverige er finsk og meänkieli minoritetsspråk på nivå III.

• Den kvenske ordboka har i dag et ordforråd på kun ca. 7000 ord, mens et ferdig utviklet språk har et ordforråd på 300 – 800 000 ord. Det vil ta mange år før kvensk ordforråd er oppbygd til et nivå som kreves av et språk brukt i opplæring. Hvorfor bygge opp et nytt ordforråd for en folkegruppe som allerede har et ordforråd?

• Lærerressurser er tilgjengelig på finsk, det vil ta minst 30 år å bygge opp tilsvarende kvenske ressurser

• En folkerettsstridig splitt og hersk effekt på den nasjonale folkegruppen kvener/norskfinner er et resultat av myndighetenes forskjellsbehandling av kvensk og finsk. Det skal ikke være slik at for å være kven så må man kunne kvensk eller finsk. Man skal kunne være kven om man snakker norsk, finsk eller kvensk.

• Kvensk språk ble først og fremst erklært et eget språk av samfunnspolitiske forhold ikke på grunn av språkforhold.

• Eksperimentet med satsingen på kvensk har ført til at elevtallene er blitt halvert siden kvensk ble erklært. Konsekvensen av å eliminere legitimiteten til finsk kan bli fatale for den kvenske/norskfinske minoriteten.

• Finskspråklige elever, studenter og arbeidere er en forutsetning for en satsing på kvensk.

– Kvensk Finsk Riksforbund ønsker at KMD/SAMI, som har et ansvar for at de internasjonale forpliktelsene Norge har overfor nasjonale folkegrupper som kvener/norskfinner/sjøfinner blir overholdt, bidrar til at finsk som minoritetsspråk blir en realitet gjennom den norske språkloven som er under arbeid. Skal språkloven være helhetlig så må finsk inkluderes i lovforslaget, sier Seppola og Bjerkli i en pressemelding.