– Vi ranes fortsatt, men greit for Høyre om vekslepengene blir igjen

Tidligere fiskeriminister mener partikameratene i regjering går for langt i å dra inn penger fra havbrukskommunene.

Oppdrett gir eventyrlig overskudd stort sett over hele landet. Nå foreslår regjeringen en omlegging av skatteregimet som vil oppdrettskommunene langt mindre enn forutsatt, samtidig som Staten skal gå fra 20 til 75 prosent utbetaling fra havbruksfondet. Høyre i Nord-Norge reagerer, men blir møtt at de kun forsøker å drive brannslokking.  Foto: Sulefisk AS

New Articles

Geir Inge Sivertsen skulle rydde opp i fiskerinæringen og sikre at kommunene som legger til rette for den viktige og svært lønnsomme havbruksnæringen fikk betalt for jobben. Tiden på post i regjeringen ble kortvarig for senjaværingen Sivertsen. Drømmen om at oppdrettskommunene skulle få sin rettmessige del av penger som strømmer ut av lokalsamfunnene, gikk om mulig like raskt fra drøm til mareritt. Det som har skjedd får både Sivertsen og det meste av aktive Høyre-politikere i nord til å gå til angrep på det nye skatteregimet for havbruksnæringen som ble foreslått i revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

– Regjeringen tar et helt riktig grep med å fase inn en ny produksjonsavgift som går til kommunene, og i neste omgang justere ned uttaket fra dagens havbruksfond. Det vi i Høyre i nord reagerer på er at reduksjonen av utbetalingene fra havbruksfondet til kommunene skjer alt for raskt og for radikalt, sier Geir Inge Sivertsen som leder Troms og Finnmark Høyre.


Revidert nasjonalbudsjett:

Taper 46 millioner etter grep fra myndighetene: – Alta blir ranet på høylys dag

Regjeringen drar inn 46 millioner som skulle vært utbetalt til Alta kommune fra havbruksfondet i 2020.


– Ran på høylys dag

Varaordfører Jan Martin Rishaug (Sp) i Alta kommune vet ikke helt om han skal le eller gråte over måten Høyre i Nord-Norge forsøker å drive brannslokking for regjeringen. Det i en sak der reaksjonen i kystkommunene er svært sterke, og ikke minst forteller om dramatiske konsekvenser dersom regjeringens forslag til nytt skatteregime overlever i revidert nasjonalbudsjett.

– Jeg har tidligere sagt at havbrukskommunene ranes på høylys dag. Det Høyre i nord egentlig nå sier er at vi ranes fortsatt, men at det er greit for Høyre om vekslepengene blir igjen. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett betyr at Staten vil ta 46 av millionene som Alta kommune normalt skulle fått i 2020 fra havbruksfondet. Geir Inge Sivertsens hjemkommune, Senja, vil eksempelvis tape 80 millioner kroner. Lignende regnestykker er det for mange kommuner, men også for fylkeskommunen. Forslaget til Høyre i Nord-Norge er et plaster på såret, men et veldig lite plaster. For Alta kommune snakker vi fortsatt om at i stedet for 65 millioner kroner vil kommunen kanskje få rundt 20 millioner i 2020, sier Rishaug

Hva foreslår Høyre i nord?

Geir Inge Sivertsen, leder Troms- og Finnmark Høyre 



Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett er å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Det applauderes fra alle hold. Sivertsen og Høyre peker på at dette vil være forutsigbare inntekter som ikke vil variere i samme grad som utbetalingene fra habruksfondet. Det ikke alle er enige om; er hvorvidt produksjonsavgiften som beregnes på produsert laks/ørret skal gå rett til produksjonskommunen eller skal inn i havbruksfondet for så å deles ut. Regjeringen mener det siste, og har lagt opp til at kommunenes andel av havbruksfondet reduseres fra 80 til 25 prosent. Staten skal altså ha 75 prosent både produksjonsavgiften og av den ordinære «vekstskatten», som er over ti ganger større sammenlignet med produksjonsavgiften.

– Produksjonsavgiften bør gå uavkortet til produksjonskommunen, sier Geir Inge Sivertsen.

Smidig overgang

Han og Høyre i landsdelen vil ha en mer smidig overgangsordning. Det er nokså opplagt at 0,5 milliarder i ny produksjonsavgift er en dårlig avtale for kommune. Høyre i nord vil endre på regjeringen forslag om at kommunens andel av havbruksfondet skal ned fra 80 prosent til 25 prosent, og at Staten dermed skal få 75 prosent av milliardinntektene. Den nordlige delen av Høyre mener det er ren matematikk at for kommunene er 8o prosent av seks milliarder atskillig mer enn 25 prosent av 5,5 milliarder.

– Høyre i Nord Norge ønsker at fremtidig salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022, i større grad tilfaller havbrukskommunene enn det som regjeringen foreslår, sier Siverstsen og legger til:

– Det er ønskelig med en trinnvis nedgang i fordeling på havbruksfondet fra dagens ordning til man får en lik fordeling mellom staten og kommuner/fylkeskommuner. Auksjonen skjer annen hvert år og utbetalingen bør skje i to omganger slik at havbrukskommunene har inntekt fra havbruksfondet hvert år.

Tabellen under viser hvordan Stat og havbrukskommunen prosentvis skal fordele milliardene i en nedtrappingsplan:

År

Produksjonsavgift

Havbruksforndet kommuner

Havbruksfondet stat

2022

40 øre/kg. produsert

70%, 1. utbetaling

20%

2023

40 øre/kg. produsert

2. utbetaling


2024

40 øre/kg. produsert

60%, 1. utbetaling

30%

2025

40 øre/kg. produsert

2. utbetaling


2026

40 øre/kg. produsert

50%, 1. utbetaling

40%

2027

40 øre/kg. produsert

2. utbetaling



Detter er forslaget i revidert nasjonalbudsjett:

  • Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.
  • Havbrukskommunene har siden 2017 fått en andel av inntektene ved salg av nye tillatelser og økt kapasitet i eksisterende tillatelser gjennom Havbruksfondet. Produksjonsavgiften vil omfatte også produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt gratis eller til lav pris.
  • Havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet. Dette er en reduksjon på om lag 3,8 mrd i forhold til dagens fordelingsnøkkel i Havbruksfondet.
  • Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 tilfaller 75% staten og 25% kommuner og fylkeskommuner. Fordelingsnøkkelen for Havbruksfondet var i 2019 20% til staten, 10% til fylkene og 70% til kommunene.
  • Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.
  • Dagens fordelingsnøkkel ville gitt 80% av innbetalingene til kommuner og fylkeskommuner, mens forslaget fra regjeringen reduserer denne andelen til 25%.