Fant 6000 år gamle spor

Et kulturminnesøk i forbindelse med utbygging av ei ny kraftledning fra Sautso til Kautokeino ga full klaff.

SPESIELT: Gravplass bygget i kvartsblokker med utsyn over Kautokeinodalen. Funnet har vært kjent av lokalbefolkningen før arkeologene påviste kulturminnet (Foto: Ingvild Larsen.) 

nyheter

Spor etter flere tusen år gamle fangstkulturer ble påvist.



– Ingenting av det som ble påvist kan vel betegnes som sensasjonelt, men samtidig synes vi det er veldig gledelig at vi kunne påvise spor etter bosetning fra eldre steinalder. Det er sjeldent å finne på innlandet, men mer vanlig langs kyststripa, forteller arkeolog Ingvild Larsen i Finnmark fylkeskommune til Altaposten.



Ny linje

Funnene ble utløst av søknaden fra Nord Troms Kraftlag AS i September 2003 om konsesjon til å bygge en 66 kV linje fra Sautso til Kautokeino. Tiltaket er et alternativ til dagens hovedlinje mellom Nordreisa og Kautokeino. Utbyggingen har som målsetting å sikre Kautokeino en mer stabil strømtilførsel.

Linja skal gå fra Vidnejávre, opp til Masi og Gievdneguoika og dreie av mot Heammogieddi, Mieron og Kautokeino.



Kulturminneregistrering

Tiltaket vil medføre et forholdsvis stort inngrep i terrenget. Selve traséen er 96 km lang og vil ha både direkte og indirekte innvirkning på kulturminner og kulturmiljø.

I fire uker foretok arkeolog Ingvild Larsen sammen med en kollega fra fylkeskommunen og to fra Sametinget nye registreringer. Og det var slett ikke lite som kom fram.



– Vi hadde ikke foretatt grundige befaringer av området tidligere og vi avdekket relativt store mengder funn, bekrefter arkeologen.



Hun mener innlandet har et stort potensial i forhold til funn som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Noe av årsaken er at innlandsområdene tradisjonelt er dårlig registrert, og at det er større områder å lete i.



Fangstfolk

Sporene som ble påvist forteller arkeologene at fangstkulturer har benyttet området relativt flittig så langt tilbake som 6000 år. Blant annet er det funnet såkalte avslag, det vil si restmateriale når ulike redskaper er tilvirket av steinalderfolket.

– Av avslaget vi har funnet ser vi at det har vært laget mange såkalte mikroflekker og stikker. Redskaper som har vært brukt til å behandle og sy i skinn med. Det forteller oss at de har jaktet rein og brukt skinn til å sy seg klær, forklarer Ingvild Larsen.



Jaktgroper

For å finne steinalderbosetting benytter en ofte spade og graver små prøvestikk på 20 ganger 20 cm. Men mange steder langs denne strekningen lå funnene fra steinalder nesten åpent i dagen. Gjenstander og avslag fra steinalder ble derfor funnet bare ved å skrape i overflaten.



Funn

På Virdnejávris vestside ble det i 1982 i forbindelse med undersøkelser i forbindelse med Alta-utybggingen registrert seks fangstgroper. Det ble under årets befaring gjort funn av en syvende grop i systemet.

En fangstgrop er en felle for å fange villrein. Dette er en jaktmetode som ble brukt fra steinalder fram til 1600 tallet. Gropene ligger ofte på rekke i systemer. Systemene er orientert langs reinens trekkveier.



Sør for fangstgropene ved Virdnejávri ligger det et asbestbrudd. Bruddet er ikke et automatisk fredet kulturminne, men asbest er en sjelden bergart i Finnmark. Asbest ble tillagt stor verdi i siste tusenår før Kristus. Like sør for asbestbruddet ligger et aktvitetsområde fra steinalder. Avslagene er av kvart og kvartsitt.



Heammogieddi

På traseen mot Kautokeino ble det påvist aktivitet som kan tidsdateres ned mot yngre steinalder, det vil si funn som er opp mot 4000 år gamle. I hovedsak var funnene fangstgroper.

Noen av funnene viste seg å være hele system av fangsgroper. Blant annet ble det funnet slike system Láhpovuohppi. Det ene fangstsystemet består av hele 19 groper, mens det andre systemet har fire groper.



Ved Rássegálmaras, to km nord for Heammogieddi, ble det registrert en gravplass med gravrøyser bygget av kvartsblokker. Gravplassen ligger imidlertid langt fra den planlagte linja og er kjent blant lokalbefolkningen.



Ingen konsekvenser

Selv om funnene betegnes som interessante, kan linjeutbyggeren ta det helt med ro. Ingen av funnene vil medføre stopp eller betydelig omlegging av traseen.

– Nei, vi har funnet noen fangstgroper som vil ligge nær stolpeplassering. Det er ikke verre enn at plasseringen av syv stolper justeres noe i forhold til opprinnelig plan, konstaterer Ingvild Larsen.