Bankene har strenge regler å forholde seg til når de skal vurdere hvem som får innvilget kreditt. Det inkluderer bl.a. krav til betjeningsevne og hvor stor søkerens gjeld kan være sett opp mot inntekten. Samtidig viser tall fra Norges Bank at den totale låneetterspørselen faller.
Her går vi gjennom hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen, inkludert de vanligste årsakene til at søknader avslås.
Forholdet mellom inntekt og gjeld
Det er viktig å påpeke at långivere har relativt brede fullmakter til å avgjøre søknader om kreditt på egenhånd. De bestemmer blant annet hvilken kredittramme de ønsker å tilby, samt rentenivået og nedbetalingstiden. Samtidig plikter de å følge et felles regelverk, blant annet med tanke på låntakers rettigheter. Bankene kan for eksempel ikke diskriminere mellom låntakere som har en tilnærmet identisk privatøkonomi.
Forholdet mellom gjeld og inntekt er blant de vanligste årsakene til at banken vender tommelen ned. Retningslinjene sier eksempelvis at maksimal gjeldsgrad ikke skal overstige 5 ganger den årlige inntekten ved opptak av boliglån. Her kan det riktignok gjøres visse unntak (bl.a hvis det er snakk om refinansiering). Tjener du 750 000 kroner brutto i året, bør derfor ikke den totale gjeldsbelastningen overstige 3 750 000 kroner basert på dagens regelverk.
Å sitte med utestående gjeld er ikke et nevneverdig problem så lenge du har en akseptabel betalingsevne og gjeldsgrad. Hvilken type gjeld du sitter med vil også påvirke bankenes vurdering av søknaden ettersom visse typer gjeld utgjør en større belastning på økonomien. Da snakker vi generelt om kreditt med høy effektiv rente og kort nedbetalingstid, som f.eks kredittkort og mikrolån.
Myndighetene krever i tillegg at de som søker om kreditt skal kunne tåle en renteheving på minst 5%. Skulle sentralbanken heve styringsrenten er det viktig at du fortsatt har evne til å betjene den totale gjelden din. Her vil banken utføre en “stresstest” av privatøkonomien din før kredittsøknaden avgjøres.
Bankene stiller også egne krav
Mange banker velger å stille minimumskrav til lånesøkers inntekt, hvor et eksempel er de som skal søke forbrukslån. Her vil kravet som oftest ligge mellom 200 000 og 300 000 kroner, der banken har fullmakt til å hente inn nøkkeltall fra skattemeldingen. Tidligere ba de om kopi av lånesøkers to siste lønnsslipper for å kryssjekke at inntekten fortsatt befinner seg i samme område, men behandlingen er i dag blitt tilnærmet automatisert.
Videre er det slik at de fleste banker stiller krav til søkerens alder, der minstekravet har blitt kraftig strammet inn de siste årene. Der 18 åringer tidligere kunne søke om forbrukslån er aldersgrensen i dag blitt hevet til 23 år hos majoriteten av bankene. Årsaken er det høye misligholdet blant den yngste kundegruppen. Utenom alder er det også krav om at søker har norsk bostedsadresse og er registrert i folkeregisteret.
Kredittvurderingen er viktig
Bankene er opptatt av risiko, som i oversatt betydning betyr å tallfeste sjansen for at lånet misligholdes. For å måle denne risikoen gjennomfører de noe som kalles en kredittsjekk hvor de henter inn data gjennom både lånets søknadsskjema og offentlige registre. Det inkluderer blant annet tall som stammer fra skatteetaten, løsøreregisteret og Brønnøysundregisteret.
Banken vil i tillegg undersøke om du har noen løpende inkassosaker og betalingsanmerkninger registrert på personnummeret ditt, som kan medføre automatisk avslag. For å kredittvurdere en person i Norge, kreves det at personen først gir sitt samtykke, som oftest via signatur med bankID.
Søknaden din om kreditt vil avslås dersom du har en for lav ‘kredittscore’. Her er det vanligvis snakk om en verdi mellom 0 - 100, enda noen kredittbyrå opererer med høyere tall. Søkerens teoretiske betalingsevne stiger i takt med tallet, og du får som regel avslag med en ‘score’ under 10 poeng. Hvis du nylig har fått søknaden om lån avvist kan det være lurt å kontakte et av landets kredittbyrå for å se hvilken informasjon de har registrert på personnummeret ditt. Du kan bl.a. få en gratis kredittsjekk på siden Experian.no.
Automatisert behandling med algoritmer
Bankene benytter i dag kompliserte algoritmer basert på lang erfaring omkring hvem som misligholder gjelden sin. Selve kalkuleringen utføres som regel av roboter, som betyr at søknaden kan avslås uten at en kundebehandler engang har tatt en titt på den.
Bankenes behandling inkluderer også flere faktorer, utover informasjonen fra offentlige registre om gjeld og inntekt. Har du f.eks flyttet mye de siste årene vil det påvirke søknaden i negativ retning. Undersøkelser viser at det er en statistisk korrelasjon mellom mislighold av lån og hyppig endring av bosted. Som hovedregel vil det også være vanskeligere å få innvilget lån for yngre søkere.
Start med de elementære kravene
For å identifisere hvor problemet ligger er det viktig å først forsikre seg om at man oppfyller de mest elementære kravene. Her siktes det til bankenes minstekrav for inntekt, gjeldsgrad, inkassosaker/anmerkninger osv. Virker alt til å være i orden? Da bør du fortsette med å ta en titt på lånene dine og hvorvidt du oppfyller myndighetens krav til rentehevinger og gjeldsgrad.
En annen mulighet er at du søker om å låne et høyt beløp, sett opp mot inntekten din. Dette er kjent for å være et rødt flagg hos noen banker og kan føre til at søknaden avvises. Det vil f.eks kunne virke unaturlig å søke om 500 000 kroner i forbrukslån dersom du har en årlig bruttoinntekt på 200 000 kroner. Derfor er det viktig å utvise edruelighet når du velger ønsket lånebeløp i søknaden.
Husk også at bankene vil ha oversikt over eventuelle kausjonsansvar du måtte sitte med. Har du stilt kausjon for lån til samboer eller ektefelle er dette noe som vil dukke opp når du kredittsjekkes.
Regneeksempel: Effektiv rente 15,10 prosent, kr 150 000 m/ 5 års nedbetaling. Rentekostnad kr 64 582. Totalt kr 214 582.