Mediehuset Altaposten - Marked
Gå til

Livet er lokalt: Tverrelvdalen

Høsten 2019 har markedsavdelingen jobbet med en rekke lokale historier. Vi har gravd i fortiden og tatt pulsen på lokalmiljøene i Alta. Her kan du lese sakene fra Tverrelvdalen.

Fant paradiset ved gruven

I 1830 ble driften av gruven i Raipas startet. Det som er helt spesielt ved dette er hvor mange som kom sørfra, og spesielt fra Østedalen, for å arbeide der. På den tiden var det ikke det enkleste å komme seg fra sted til sted, og mange måtte komme seg frem til fots på grunn av mangel på transportmidler.

Det hevdes at arbeiderne først oppdaget Tverrelvdalen ved at de fikk oversikt over dalen fra gruveområdet, derfra fikk de øye på hvor godt egnet plassen var for å bosette seg. Dette skulle bli begynnelsen av folkeflyttingen til Tverrelvdalen. Området rundt Tverrelvdalen var et nokså urørt område på grunn av at de fleste bodde nærmere kysten før denne tid, dermed var naturen urørt og eksotisk for de som kom dit. Det var en veldig gunstig plass å bo, da de som flyttet dit hadde jobb i gruvedriften og kunne ta med seg sine koner og barn, samtidig som de tjente nok til å fø dem. I tillegg var fjorden rik på fisk, elva hadde rikelig med laks og det fantes rent kildevann fra fjellet. Tilgangen til rikelige jordbruksområder var en av de viktigste grunnene til at folk ville bosette seg i dalen. Trangen til å eie sedejord var enorm, og de la enormt mye arbeid i det, samt at gårdene gikk videre i arv til flere generasjoner.

I 1828 ble det bygget et sagbruk i en foss i Tverrelva, grunnen til dette var at behovet for treverk var stort og transporten sørfra var alt for lang og utilfredstillende.

Første gården i Tverrelvdalen

Den første gården som visstnok ble bygd i Tverrelvdalen var i år 1828, av sagmester Jakob Hansen fra Storelvdal på Hedmark. Han startet et sagbruk ved en foss, dette var den gang finansiert av Kåfjord kopperverk. Da han hadde bosatt seg der en stund fikk han tillagt seg et stort område eiendom, som han brukte til å bygge en ganske stor og flott gård. Denne gården ble til et stort gårdsbruk der han anskaffet seg tjensestepiker og seks drenger. Han hadde en nokså stor familie også, med til sammen hele 12 barn, men to av dem gikk bort i en drukningulykke. Gården ble godt drevet og ga fin avkastning, men Hansen gikk på en smell da det ble mye spekulasjoner rundt hans økonomi, samt at han ikke drev den beste økonomiske husholdningen. Gården ble etterhvert solgt i slutten av 1830-årene til en ved navn Iver Torgersen, som opprinnelig kom fra Femundstraktene.

Gruvedrift i Alta (Foto: Finnmarksarkivet)  

 

Mest sannsynlig har lokalbefolkningen hatt kjenskap til malmgangene i Lille Raipas helt siden slutten av 1600- tallet. I littersaturen er det noe uklart når Alten Copper Works startet driften i Raipas. Flere forfattere har tidligere nevnt 1828, men i følge kopperverkets eget arkiv startet den første forsøksbrytingen sommeren 1833. Henry Woodfall og John Rice Crowe ved Alten Copper Works hadde ikke kjennskap til gruveforekomstene i Raipas før kvenen Aron Eriksen fra Elvestrand påviste stedet for dem.

Dette malmfunnet skulle komme til å ha stor betydning for Alten Copper Works. Gruvene ble først registrert av bergmesteren i april 1834. Dette hadde sammenheng med omorganiseringen av verket og tilføringen av nytt kapital.

Det kom en engelskmann til Kåfjord i forbindelse med at folk fra London var interessert i å overta videre ledelse av gruvedriften, dette var Joseph Hoskin fra Cornwall. Det var han som kom til å lede den første forsøksbrytingen i Raipas. Raipasgruven var i full drift fra 1837 og det var da seks abeidslag i sving med til sammen 25 mann. Det spesielle med Raipasgruven i forhold til Kåfjord, var at den lå ganske avsides. Det gjorde at de fikk et transportproblem, men løsningen ble at de sprengte ut en tunell der de fraktet malmen ut på en liten jernbane. I forbinnelse med utbyggingen av gruva i Raipas økte også byggevirksomheten betraktelig, spesielt på Raipasmoen. Det ble bygget boliger for arbeiderne, samt at enkelte nordmenn og kvener bygde hus. I 1845 bodde det i området hele 20 familier, en stor befolkning på denne tiden.

Ved utgangen av 1840 var Alten Copper Works det desidert største av landets jern-og kopperverk, dette beregnet utfra antallet ansatte. Etter beregning skulle Alten Copper Works mest sannsynlig ha hatt ca. 650 ansatte, inkludert kvinner og barn.

Kilder: Altas historie bind 2, og Tverrelvdalens slektshistorie av Simen Romsdal.

Spesiell dialekt

Dalingenes dialekt har sine røtter i Østerdalen.

Språket de tok med seg, har satt spor som ennå i dag kan høres. Særlig tonefallet kan ligne det vi finner i bygdene i Indre Troms, som også ble befolket fra Sør-Norge på samme tid. Dette kan man kjenne igjen i Bardu-dialekten og dialekten i Tverrelvdalen, da folk derfra fremdeles snakker en dialekt som slektes veldig med trøndersk og østerdølsk. I Bardu og Målselv ble innvandringen utløst av en veldig flom i Østerdalen og Gudbrandsdalen i 1789, og oppmuntret av fogd Jens Holmboe, som ville ha norske og lojale innbyggere til dalene i nord. Dette var imidlertid IKKE grunnen til at østerdølingene kom til Tverrelvdalen. Det skal gruvedriften i Raipas ha æren for.

Wikipedia & Landstrykerliv.no/malselv_bardu

Står på for barn og unge i Dalen

Idrettslaget i Tverrelvdalen har en sterk dugnadsånd og sammen har de bygd flotte anlegg til stor glede for barn og unge i Dalen.

Leder i Tverrelvdalen IL, Vidar Hågensen, forteller at det daglig er treninger og aktiviteter i regi av idrettslaget.
- Vi er veldig glade i å få folk ut i aktivitet, fastslår han.

- Det er noe som pågår hele tiden. Flere av aktivitetene våre avløser hverandre gjennom hele året. Når fotballsesongen begynner å nærme seg slutten, starter håndballen opp. For de yngste er håndballsesongen ferdig når Dalacup starter, forteller Vidar.

Lek og moro på trening

Med mange aktive medlemmer som deltar på flere idretter, jobber de hardt for å tilpasse treningstider.
- Stort sett skal alle ha muligheten til å delta på det de vil. Men når ungene blir litt eldre og det blir flere treninger, så må de gjøre noen valg. Men for oss handler det ikke om å spesialisere på idrett, sier Hågensen.

STYRER SKUTA: Vidar Hågensen er leder i Tverrelvdalen IL (Arkivfoto: Altaposten) 

 

Allsidighet og idrettsglede står sterkt i Tverrelvdalen.
- Vi fokuserer på mye lek på trening, og ikke så mye skjematisk trening. Vi holder på med det ganske lenge, for idrett kan bli alvorlig veldig fort. Samhold blant ungene er viktig, understreker han.

Naturlig samlingspunkt
Idrettslaget betyr mye for bygda og er et naturlig samlingspunkt.
- Vi har bygd opp noen store, fine anlegg på dugnad. Blant annet har vi to kunstgressbaner, skileikanlegg, skiløyper og trimløyper. Dugnadene våre er veldig sosiale, vi jobber sammen, og i pausene får vi prata mye sammen. Det er veldig fint å være på dugnad i Dalen, sier Vidar.

FULL FART PÅ KUNSTGRESSET: Minigutter på trening. Foto: Tverrelvdalen IL 

Alle anlegg er stort sett bygd på dugnad og tverrelvdalingene er veldig flinke til å stille opp. Det skaper en naturlig tilhørighet til anleggene og da blir de også mer brukt. Blant annet var det alltid liv og røre i skileikanlegget gjennom hele vinteren.

- Ungene vokser opp med Tverrelvdalen IL og ser hvordan de voksne holder på med dugnad. De ser hvordan idrettslaget drives og det tror jeg er med på å gi ungene den samme holdningen som foreldrene, sier han.

Med hjerte for TIL
Det er med andre ord mennesker i sving for idrettslaget hele tiden. Dalingene bruker mye tid på idrettslaget sitt.
- Det er tydelig at folk liker å holde på med det. Vi har en lønna person i 60% stilling, Bente Opgård, og hun gjør en fantastisk jobb med å holde stålkontroll på økonomien vår. Hun har hjertet langt inni Tverrelvdalen IL og det setter vi veldig stor pris på, roser lederen av idrettslaget.

FORBILDER: Finn Hågen Krogh og Petter Eliassen. Her på et klubbmesterskap i Dalen. (Foto: Arild Krogh) 

Barn og unge i Tverrelvdalen IL har to store forbilder. På avslutninger og feiringer samler de seg rundt Petter Eliassen og Finn Hågen Krogh.
- Petter bruker mye av sin tid på å være skitrener, spesielt for de aller minste. Men da er det aller mest fokus på skileik. Det er et kjempebra tiltak. Petter er utrolig flink og ungene syns det er artig, avslutter Vidar.

Det er mye god trening i lek og moro, og det har Tverrelvdalen IL tatt med seg videre.

Den allsidige Jokeren

Joker i Tverrelvdalen ligger godt plantet midt i bygda.

GÅR SÅ DET SUSER: Butikken i Dalen har et bredt utvalg. (Arkivfoto: Altaposten) 

Med et særdeles bredt utvalg og sentral plassering i hjertet av Tverrelvdalen, har butikken gjennom årenes løp gjort seg uunnværlig for dalingene. Når de i tillegg til vanlige dagligvarer kan tilby både bensin, artikler til sport og fritid, og garn til de som interesserer seg for håndarbeid, har de klart å stoppe kundestrømmen inn til sentrum av Alta. Nå har Joker Tverrelvdalen etablert seg som et naturlig samlingspunkt i bygda.

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Altaposten.nos redaksjon, men av Altaposten.nos markedsavdeling.

Altaposten.no er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på altaposten.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.